Øyloffing i Hellas 3

Øyloffing i Hellas 3. - 24. juli 2001.

En av bakgatene på Mykonos.

-Var litt heldig med bildet, ikke sant?

Vi bare måtte til Hellas igjen... 3. juli 2001 la vi igjen ut på loffetur til den greske øygruppa Kykladene.
Turen var planlagt sånn noenlunde på forhånd, og vi hadde forhåndsbooket rom på noen av øyene.

Athen
Vi fløy med SAS via København til Athen og satte våre føtter på gresk jord litt over kl. 23.
For taxi inn til sentrum betalte vi GRD 8.000. Det kunne sikkert vært billigere, men vi har hørt skrekkeksempler
på godt over 15.000. Siden vi kom fram så sent og skulle videre ut til øyene tidlig neste morgen, hadde vi forhåndsbooket rom i Athen.
Det var ikke lett å finne noe rimelig alternativ, så vi havnet på Hotel Parnon i Omonia. Greit dobbeltrom med A/C
og privat bad med dusj til GRD 18.000 (uten frokost) (Adr: 20, 3rd Septemvriou st. & 21 Halkokondili st.,
10432, Omonia. Tlf. 30 1 52 30 013/52 30 014/52 30 131).

Båttider hadde vi sjekket opp på forhånd på www.ferries.gr (selv om det viste seg at tidene vi hadde
forhåndssjekket ikke alltid stemte, gjorde i hvert fall denne det). Da båten til Mykonos skulle gå kl. 7, ble det ikke
mange timers søvn. Metrostasjonen lå like ved hotellet, og det var bra skiltet til banen ut til Pireaus.
I Athen er det rushtrafikk døgnet rundt, så tog/ bane er et bra alternativ, dessuten kostet det kun
GRD 200 pr.pers.(5,- NOK). Det går greit å kjøpe billetter på et av billettbyråene på Pireaeus før fergene går,
problemet var at katamaranen vi skulle ta bare hadde plasser igjen på 1. klasse, så det ble rimelig dyrt...
High Speed 3 bragte oss i hvert fall raskt og greit over til Mykonos på ca. tre timer.

Mykonos
På Mykonos var det nok av folk som ville selge oss rom, men mye stive priser. Vi ble til slutt med Michael som
hadde rom like utenfor Mykonos by (Chora) til GRD 10.000 for et dobbeltrom. Stedet heter Kavaki og ligger i
Tourlos (mot St. Stephanos-stranden) (tlf. 0289-22579). Rommet var fint, eget bad med dusj, kjøleskap liten
balkong og havutsikt. Dessverre lå hovedveien mellom huset og den lille stranden nedenfor og her var det en del
bråk. For GRD 1.000 per natt ekstra fikk vi fjernkontrollen til A/C'en, den var grei å ha, både pga. varmen og
støyen.Stedet har en liten resepsjon med frokostbar (frokost kostet GRD 1200 pr. pers. per dag), og datteren i
huset var her hele dagen. Michael, hans kone Vasso og resten av familien er trivelige folk, og rommene var reine
og fine. Paret har også leiligheter inne i byen ("Vasso's & Michael's Vila", Petinaros. Tlf. 0289-25024-25104).
Broren til Vasso leier ut mopeder i nabohuset til Kavaki (fra GRD 3.000 pr. dag), så etter å ha gått én gang
tur/ retur byen, fant vi ut at dette var en god idé. Det tok vel ca. 20 minutter å gå inn til sentrum (nedre vei),
ellers går det busser både hit og til St. Stephanos i hvertfall en gang i timen.


Laila en time etter ankomst Mykonos med "Lille Venecia" i bakgrunnen.

De neste dagene utforsket vi deler av øya på moped. Vi var på St. Stephanos-stranda en dag.
Her er det taverna og et nokså rolig tempo, en helt OK strand. Men det var stranda Kalo Livadi vi likte best.
Dette er en lang og rolig strand der du slipper å ligge helt oppå naboen. Her er det parasoller og senger til leie
hvis man ønsker det, og en koselig taverna med bra og nokså rimelig mat. Mykonos har egentlig bare en by i tillegg til Chora. Dette er Ano Mera som ligger midt på øya
(på vei mot Kalo Livadi). En liten, koselig by som nesten var folketom de dagene vi var der.
Rett utenfor Chora på vei mot Ano Mera ligger forresten et supermarked på høyre side som virket veldig bra
(og billig!). Det så ut som om dette var de "innfødtes" butikk, den var stor, ren og ordentlig med et godt utvalg
av det meste, ikke minst frukt og grønnsaker.


Solnedgang på Mykonos - sett fra "Lille Venecia".
Mykonos by er vel det vi husker som spesielt fra denne øya. Selv om her er masse folk, travel og litt upersonlig
atmosfære - og rådyrt, er byen i seg selv utrolig spesiell. Trange gater og smug (det trangeste klarte Øyvind så
vidt å presse seg gjennom sidelengs!) ligger som en labyrint mellom de hvitkalkede husene. Labyrinten ble laget
slik i sin tid for at ikke piratene skulle finne fram. Dette funka i hvert fall for oss! Vi holdt på i over en time for å
finne en restaurant vi hadde sett dagen før... Byen har også mange stilige butikker, gallerier, restauranter, barer
og caféer - både når det gjelder design/interiør og produkter. Men her er DYRT! Vi brukte mer penger her på
Mykonos på fire dager enn vi gjorde på resten av ferien til sammen. Spesielt dyrt er det nok i "Little Venice"
("møllesiden" av havna). Her spiste vi en vanlig middag med en flaske vin, en dessert og kaffe for GRD 26.000.
Når vi på andre øyer spiste omtrent det samme for GRD 6.000, virker det litt drøyt...
En liten flaske Mythos på en bar kostet GRD 2.500, dvs. ca. NOK 60,-!


Vi hadde planlagt å reise videre til Amorgos søndag
8. juli, men ingen ferge gikk før mandag. Dessuten var
det håpløst å få noe hjelp til å finne ut av ting,
hvert reisebyrå selger bare til sitt fergeselskap.
Endelig fant vi en hyggelig fyr på
Traverso Travel
(Blue Star, tlf. 0289-26127, 26128, 26166, 27161,
fax: 26166). Hvis du går fra kaia og langs
havnerestaurantene ligger reisebyrået forbi siste
spisested, nesten helt i enden.
Her er det service og god hjelp!



Laila med promenaden på Mykonos i bakgrunnen.

Mandag 9. juli kjørte Vasso oss til havna før Sea Jet 2 gikk kl. 10.00 til Paros (GRD 2.500 pr.pers.).
Båten til Naxos gikk ikke før kl. 12, så vi rakk en frappé og å sjekke mailen og surfe litt. Blue Star fra Paros til
Naxos kostet GRD 1.400 pr.pers.. Billettene hit kjøpte vi på Mykonos, men billetter fra Naxos til Amorgos med
Skopelitis måtte vi kjøpe da vi kom til Naxos. Billetten kostet GRD 5.000 for to pers.. Det viste seg at båten gikk
kl. 15 og skulle innom hele Small Cyclades og Aegiali før den kom til Katapola. Etter 6 1/2 time på lille,
stappfulle Skopelitis var vi endelig framme... For å oppsummere Mykonos, er dette en fin øy med gode muligheter for party. Det er også homsenes og rike-gamle-amerikanske-damer-med-blått-hår's øy. Husk å ta med nok penger, for her er dyrt!
Chora er veldig sjarmerende, men øya har dessverre mistet mye av sitt genuine preg.

Amorgos

Vi hadde lest om Eleni's Rooms i Katapola by på den utmerkede svenske nettsiden Kalimera og forhåndsbooket
rom hos henne (tlf. sommer: 0285-71628, vinter: 01-7797898). Dette var nok lurt, da hun stort sett er fullbooket
fra juni til september. Vi hadde ringt Eleni fra Mykonos for å bekrefte at vi kom, så hun kom oss i møte. Ellers så
det ikke ut til å være noe problem å få rom i byen; det var fullt av "romraggere" på havna da vi kom.


Til venstre: Laila på terrassen hos Eleni. Havnebassenget i Katapola i bakgrunnen.
Til Høyre: På vei den bratte "trollstigen" over fjellet mot Chora. Katapola i bakgrunnen.

Det var utrolig godt å komme "hjem " til Eleni. Rommene ligger høyt over havet helt ytterst til høyre når du
kommer av båten. Her var reint (bortsett fra inne i baderomsskapet som vi håper bare var en glipp?), med eget
bad, kjøleskap, primus og det mest nødvendige av bestikk/ servise og balkong med havutsikt.
Dessverre var det ikke vifte eller A/C, så det var litt varmt på nettene. Rommet var vel ikke akkurat billig,
GRD 13.000, men det var verdt alt da vi våknet tirsdag formiddag og tusla ut på balkongen:
Blått hav så langt øyet kunne se... Og helt stille.
Dette er ferie, det!
- Og nedenfor rommene ligger en liten strand som er mer enn bra nok for en deilig morgendukkert.
I tillegg er Eleni og "mannskapet" hennes veldig hyggelige mennesker.

Etter å ha hatt moped på Mykonos klarte vi oss ikke uten her heller, så vi leide moped først for to dager, men vi
hadde liten lyst til å forlate Amorgos, så vi ble en dag til. Tirsdag kjørte vi over fjellet, forbi Chora høyt der oppe
og ned igjen på andre siden til Agia Anna. En helt fantastisk tur! For et landskap. Helt annerledes med høye fjell
og bratte klipper. Agia Anna er klippebadene fra filmen Le Grand Bleu. Her var det fantastisk, men veldig mye
mennesker. -Se video!
På toppen ved parkeringsplassen er en liten taverna. På vei tilbake kjørte vi bortom klosteret Hozoviotissas.
Da vi stoppet på parkeringsplassen og kikket opp, var det nesten så håret reiste seg på hodene på oss.
Så utrolig mektig!
En hvit flekk limt inntil det stupbratte fjellet høyt der oppe...
Vi bestemte oss for å reise tilbake i åpningstida neste dag.
Onsdag morgen med yoghurt, frisk frukt og honning til frokost, et kort morgenbad nedenfor rommet og så satte vi
oss på mopeden igjen. Kjørte først opp til Chora der vi tilbrakte formiddagen med å tusle rundt i denne genuine,
greske byen med hvite hus, gamle forlatte steinhus, trange gater og flotte begoinvilliaer.
- Og en rolig og vennlig atmosfære. Café Loza på torvet ved det som så ut som et rådhus el.l., med deilig musikk
og en frappé. -Se video!
Amorgos er forresten en mye rimeligere øy enn Mykonos. Her spiste og drakk vi bra for godt under GRD 10.000.


Til venstre: Laila ved Agia Anna (Le Grand Bleu). Til høyre: Bare et flott torg i Chora.

Men vi skulle videre: Over fjellene til Aegiali. En frisk tur med geiter og utrolig utsikt til alle kanter. Av det lille vi
så av Aegiali, syntes vi vel ikke at dette var den mest spesielle plassen på øya. En ganske normal liten badeby
med en litt mer "turistisk" atmosfære.


Vi stoppet på vei tilbake på en rullestensstrand
for å ta et bad
Denne gangen i åpningstiden, så vi fikk komme inn etter
å ha kravlet oss oppover alle trappetrinnene oppover.
Passende antrekk kan lånes ved klosterets
inngang, ellers må menn ha lange bukser og t-skjorte og
kvinner langt skjørt og tildekkede skuldre. Det var morsomt å
se inne i klosteret som er så på sitt grunneste bare stikker
fire meter ut fra fjellet. Ellers har klosteret over 70 rom,
og vi syntes kanskje det var litt skuffende at vi bare fikk se
noen få av dem.
Fortsatt lever det munker her oppe.

-Se video fra klosteret!

Laila i "trappen" på veg opp til klosteret.


Laila oppe på klosteret, med Agia Anna (Le Grand Bleu) i bakgrunnen.

Torsdag hadde vi lyst til å bade et sted hvor man kunne være litt i fred. Vi kjørte mopeden så langt veien gikk på
motsatt side av havna, og gikk ned til vannet (ved det lille kapellet).
Her var det mange små viker, en ålreit strand og klipper. Vi kjørte opp til Chora hvor vi spiste lunsj. Det er første gang vi har opplevd dårlig vær i Hellas - oppe i fjellene
blåste det surt og kaldt. (Den dagen var det regnstorm i Athen 20 mil unna...) Vi dro heller ned til vannet igjen
hvor sola skinte fra nesten blå himmel. PÅ kveldene er det deilig å sitte på en av restaurantene nede ved havna. Det er roligere bortover mot Eleni's.
Pizzarestauranten nest bortest har italiensk vert og skikkelig god pizza og pasta. Verten har holdt til her noen år, men lurte nå på om dette ble siste året. Ellers var vi jo nødt til å spise på
familierestauranten Minos som lå like før pizzarestauranten (om du kommer fra "sentrum").
Verten, George Simidalas, er gammel sjømann og stoppet oss på havna en dag. Han lurte på hvor lenge vi
hadde vært på Amorgos, og deretter spurte han hvorfor vi ikke hadde vært på hans taverna ennå.
- Så da måtte vi jo love det...
Han har mange historier fra både Norge og andre land, samt Amorgos. Maten og servicen var veldig bra.
Datteren leier ut rom (Alexandros - ved hovedgata et sted), som hørtes ut til å være rimelige og bra.
Tror også hun hadde A/C (Tlf.+30-0285-71143 & 71291, fax:+30-0285-74180). Ellers må sies at vi falt helt for denne bratte og karrige øya med det klare vannet og utrolig vennlige og gjestfrie
menneskene... Vi reiser helt sikkert tilbake!

Schinoussa

Altfor tidlig gikk båten til Schinoussa (GRD 2.200 pr.pers.). Klokka 6 la vi avsted så sjøsprøyten sto.
På dekk var det vått og kaldt, under dekk var bølgene høye. Heldigvis roet det seg fort da sola våkna, og
allerede litt over kl. 8 var vi framme på Schinoussa. Vi var spente på hvordan denne lille øya var, og hadde
hørt at det var bra med rom. Det viste seg ikke å stemme helt, det var visstnok stor-bryllup denne helgen,
en rik fyr fra Athen haddeinvitert 600 gjester...
Jeg tror vi fikk det siste rommet som var å oppdrive, - vi ble med Stephanos. Det eneste andre loffeparet som
gikk av sammen med oss, et hyggelig svensk par, fikk plass i garasjen i kjelleren (her var senger, og badet var i
naborommet) for en rimelig penge.

Rooms Galini (tlf. 0285-71983, i Athen på vinteren: 4626558) drives av Stephanos og hans kone Ioanna, Kobaioy,
et meget trivelig par som prater minimalt med engelsk - som forsåvidt gjelder de fleste på øya.
For å komme hit må du gå gjennom Paneghia/Schinoussa som hovedbyen heter, og ta til venstre mot
Almiros Beach i enden (veien til høyre er skiltet mot Livadi). Jeg tror Galini var andre hus på høyre hånd.
Men har de ledig rom står nok Stephanos med bilen sin nede i havna når båtene kommer inn
(bilen - en hvit Nissan Serena).
Stephanos og kona bor i Athen om vinteren og har kun 4 rom som de livnærer seg av på Schinoussa om
sommeren. Vi fikk rom i første etasje, nærmeste nabo var et esel på jordet utenfor...
For GRD 12.000 fikk vi et stort rom med kjøkkenkrok og fint bad, felles terrasse oppe i andre etasje
(her er det også rom og en flott utsikt utover havet) eller rundt hjørnet for rommet.
Ellers var det koselig å dele et glass vin på kvelden utenfor på trappa inn til rommet - og bare nyte stillheten... Schinoussa er 3,5 km2 i areal, og her er ca. 120 fastboende fordelt på to landsbyer (100/20).
Det var varmt på Schinoussa da vi var der - veldig varmt! Omtrent ikke et vindpust, bare tørr jord og langt til
strendene. Hovedbyen, Panaghia, som består av en hovedvei og et par stikkveier, ligger midt oppe på øya, slik
kunne de beskytte seg noe fra piratene før i tida ved å ha oppsyn til alle kanter. Men dette gjør også at det
er et stykke til strendene, fra 15 min. og oppover. Det er flere fine strender på Schinoussa, men ingen kan måle
seg med strendene og vannet på Koufonissi. I tillegg er dessverre strendene på Schinoussa litt søplete (noe som forsåvidt gjelder for hele øya, synes vi).
Det finnes ingen mopedutleie på øya, så vi vil anbefale å leie moped på f.eks. Naxos før man reiser hit.
Det er temmelig varmt å gå hvis man vil utforske øya og de forskjellige strendene. Tilbake til ankomstdagen, fredag 13. juli. Vi spiste frokost på Café Loza i hovedgata. Her fikk vi høre at øya var
tom for vann. Mer vann kom ikke før dagen etter - eller dagen etter der... Øya har ingen egen vannkilde og får
derfor vann i store tanker fra Naxos. Da var vi glade for at Stephanos hadde egen vanntank! Vi var varme, så vi
trasket ned til nærmeste strand til pensjonatet, Livadi. Det tok vel ca. 15-20 minutter å gå ned - og mye lenger
tid opp i solsteken... Livadi var en fin og rolig sandstrand med trær som gir en etterlengtet skygge midt
på dagen. Her finnes ingen taverna, så pass på å ta med nok å drikke. Vi spiste sen lunsj/ tidlig middag på Panorama i hovedgata. En av øyas beste spisesteder med flott utsikt.
Vi spiste den lokale retten "Patatatas" - anbefales! Som på de fleste av de lite turistifiserte øyene, kan servicen
være så som så, i hvert fall målt i vestlig målestokk. Ellers spiser grekerne på en helt annen måte enn oss.
De bestiller mange retter og spiser sammen av disse etter hvert som de blir servert. Derfor kan det ofte skje at
vår mat ikke kommer samtidig og at man derfor må spise hver for seg. Dette er jo ikke så trivelig, så vi skjønte
etter hvert at det lønner seg å be om å få maten servert samtidig. Ellers fant vi fort ut at Schinoussa var en
rimelig øy, i hvert fall når det kommer til maten. På kvelden koste vi oss med vin, ost, frukt og baguette utenfor rommet. Vi ble også kjent med et østerriksk par
med en yngre datter som bodde i etasjen over oss. De har feriert på Schinoussa i mange år, og kunne fortelle oss
litt av hvert om både øya og innbyggerne. Natta ble fryktelig! Ulidelig varmt, uten et vindpust, masse mygg og
høy musikk fra bryllupsfeiringen bortenfor Livadi. Vi sov ikke mye...


Laila på Psilli Amos. En dag av de VIRKELIG varme dagene.... Puh!

Utpå dagen lørdag gikk vi ned til Tsigouri Beach som ligger 10-15 minutters gange ned fra hovedgata. Her var det
en lang sandstrand med trær som ga skygge. En fin strand med taverna både nede ved stranda og litt ovenfor.
Strandtavernaen hadde ikke mye på menyen, og den greske salaten var lite å skryte av.
Derimot spiste vi en utrolig god kake her. Tavernaen ovenfor heter Grispos / Tsigouri Beach Villas
(tlf. 0285-71930-940-950, fax: 0285-71176), og her finnes også rom med og uten A/C
(GRD 19.000,- med A/C og frokost i høysesong, dvs. fra slutten av juli, er vel kanskje ikke billig akkurat, men det
kan jo hende at man får prutet det ned en del). Eierne driver også øyas turistkontor. Her kan du bestille
båtbilletter og kjøpe lokale souvenirer m.m.. De driver også supermarkedet i begynnelsen av hovedgata oppe
i byen. (Tlf. til turistkontoret: 71175-71950). Utpå ettermiddagen/ kvelden dro vi opp til byen. Vi fikk haik med Grispos-sjåføren som skulle opp
til supermarkedet.
Vi handlet mat før vi dro tilbake til rommet. Bakeriet på øya har mye godt, croissantene er herlige!
Du finner det i utkanten av byen, på veien mot Messaria.
Bakeriet har også rom (hvem har ikke det...), disse har også A/C. På kvelden spiste vi på Meltemi. Her var det fryktelig travelt, og vi fikk selfølgelig ikke maten samtidig.
Først spiste Laila, og så spiste Øyvind... Etterpå drakk vi en retzina på Loza (vi skulle egentlig ha hvitvin,
men det er visst ensbetydende med retzina her. Vi synes at retzina smaker en blanding mellom tapetklister
og grønnsåpe...). Her var tydeligvis innbyggernes treffsted, for her satt de samlet rundt et stort bord og sang
og spilte gitar og fele. Skikkelig stemning, men ikke lett å komme i kontakt med noen. Det tar tid å bli vant til
grekernes væremåte, og mange trenger lang tid på å åpne seg. Ofte er det vi som må ta kontakt, et "kalimera"
hjelper stort!
- Men når de først har begynt å venne seg til deg, er de som regel veldig interessert i å prate og viser seg
å være både gjestfrie og interesserte. Denne natten hadde vi fått lånt en antimygg-"sak" til å ha i stikkontakten, og det hjalp betraktelig.
Etter å ha sett på fyrverkeriet fra bryllupsfeiringen sammen med østerrikerne, sovnet vi godt. Dagen etter var det om mulig enda varmere, men vi syntes nesten at vi måtte se Messaria og en strand til.
Etter anbefalinger fra østerrikerne, dro vi av sted mot Psili Amos. Denne stranda ligger nedenfor øyas andre "by",
Messaria, som ligger ca. 3 km. fra hovedbyen. Jeg ville kanskje ikke kalle det en by, her er bare noen få hus og
en liten kirke i en liten klynge. Ikke et menneske å se, heller ingen taverna, butikk eller rom. Det var en altfor
varm dag å gå så langt, men vi var da framme på Psili Amos-stranda etter ca. 40 minutter.
Stranda var fin og bortgjemt inne i en bukt.
Her var det bare noen få mennesker. Dessverre fløt det mye søppel i vannet. På land var det bare et par trær
å slange seg under, men de var selvsagt allerede opptatt. Det var fint å snorkle fra stranda, langs klippene og
utover mot åpent vann. Klart og fint og relativt dypt. Klippebading rundt stranda er også bra.
På Psili Amos finnes heller ingen taverna eller butikk. Mandag 16. juli var avreisedag og vi lengtet vel egentlig litt etter Koufonissi. Vi måtte være ute av rommet kl. 12,
men fikk ha bagasjen vår på Stephanos' terrasse. Vi tilbragte dagen på Tsigouri Beach og kjøpte båtbilletter på
vei opp (GRD 1.200 pr.pers. til Koufonissi). Vi spiste lunsj på Margarita nedenfor hovedgata (se etter skiltet til
høyre på vei innover i byen). Eieren var en ung, veldig hyggelig fyr, stedet var utrolig rent og trivelig og
maten var god (og vi undret på hvorfor vi ikke hadde besøkt stedet tidligere). I tillegg er det
panoramautsikt utover havet ned mot Tsigouri Beach.
Eieren er en venn av Stephanos og har åpent hele året. Schinoussa er en nokså genuin, gresk øy. Her er tørt og varmt, ikke mange tavernaer og butikker, forholdsvis
lite turister og masse strender å utforske. Det var nok litt for varmt for oss, og det ødela nok en del for
oppholdet vårt. Ellers kan det nok hende at øya var litt for "primitiv" for oss, vi er kanskje avhengig av litt
mer komfort?... Men ikke misforstå; vi reiser gjerne tilbake, for det er en sjarmerende liten øy,
- men da tar vi med moped!
Stephanos kjørte oss ned til havna. Båten, Skopelitis som tok oss med til Koufonissi gikk kl. 17,
og vi var framme etter ca. 1/2 time.

Koufonissi

Utsikt til havnen fra vegen nedenfor vindmølla.
Sofia møtte oss i havna på Koufonissi. Så herlig å være tilbake (for 3. gang)! Dette må være et av
verdens deiligste steder!....
-Med et vann du ikke finner andre steder, verken i Hellas eller ellers i verden, og med små fiskebåter (caïquie'er)
i alle mulige flotte farger og med de små, hvite husene med blå skodder og karmer i bakgrunnen...
Og Sofia, da! Maken til menneske skal du lete lenge etter! Hun tok imot oss med åpne armer og hjalp oss forbi
bystranda og bort til huset sitt på andre siden. Vi hadde selvfølgelig forhåndsbooket, ellers hadde vi ikke fått rom
hos henne. (Send oss en mail, så får du telefonnummeret til Sofia). Det kan også være vanskelig å få rom i det
hele tatt på Koufonissi, enda det bygges massevis av nye rom hvert år. Koufonissi er den minste av øyene i
Kykladene i areal, men den største når det gjelder turisttiltrekning. Dessverre gjør jo dette at øya mister noe av
sin sjarme og genuinitet (spesielt når "alle" rundt deg snakker svensk...), men vi må vel innrømme at vi synes
det er litt godt at forholdene er litt bedre tilrettelagt for oss bedagelige turister...
-Se video fra Koufonissi's havn her!
-Se video fra Koufonissi's havn sett fra badebåten her!

Vi fikk rom med balkong og havutsikt. -Og noe så rent har vi vel aldri sett, verken i Hellas eller hjemme.
Alt skinte og duftet rent, og Sofia var innom rommet vårt hver gang vi var ute for å vaske over gulvet eller
"smårydde". Vi fikk gresk kaffe når vi kom, og siden skjemte hun oss bort med både rispudding, frukt og kaker.
Det er godt å oppleve sånn service og gjestfrihet - og å bli skjemt bort lite grann... For GRD 15.000 fikk vi rom
med kjøleskap, et knøttlite bad og som sagt balkong med verdens vakreste utsikt. Selv om badet var bitte lite,
var det fullt funksjonelt, og det var godt trykk i dusjen!
Dessverre ble det kaldt sånn i 19-20- tiden, så det gjaldt å dusje tidligere enn andre gjester! Vi gikk en tur opp hovedgata for å se om vi kjente igjen noen eller noen kjente igjen oss, og for å se om alt var
som før. Etterpå spiste vi pizza på Fanari ovenfor havna (i nærheten av vindmølla). Det er forholdsvis rimelig
å spise på Koufonissi, selv om det er dyrere å bo. Vi spiser og drikker godt for godt under GRD 10.000.
Etter et glass på To Kamari nedenfor Sofia, la vi oss. Det var varmt her også!
Dessverre har ikke Sofia noen vifte, og det var ikke mye sirkulasjon inne i rommet vårt.
Så vi ble liggende å høre på bølgeskvulp og titte på stjernene ut gjennom balkongdøra...
Her er i hvert fall ikke mye mygg.

Til venstre: På badebåten på veg til Pori. Huset ved vannkanten lengst til venstre, er Sofia's sted.
Høyre: På Kalamia, vår frokost og "slumrerestaurant".
Dagen etter var det frokost på Kalamia, øyas internetcafé (jada, det er faktisk det!).
(e-post: kalamia@otenet.gr / Kalamia hjemmeside). Her er vel ikke servicen av den raskeste og beste, men
de har utrolig god mat og drikke. Kalamia ligger på høyre side når du går opp fra havna mot hovedgata.
Like etter, på venstre side, ligger bakeriet. Øya har to supermarkeder og begge er like rotete.
Den ene ligger helt i starten av hovedgata og lukter vondt og er veldig trang. Den andre ligger nede ved stranda
og har alt mulig mellom himmel og jord - i et salig kaos!


Pori-Lagunen!
(Need I say more...?)

Klokka 12 gikk badebåten til Pori-stranda, det tar ca. 20 min.. Den stopper også bl.a. ved Finikas, som er
øyas campingplass. Her finnes også rom og taverna. Det tar rundt 40 minutter å gå ut til Pori, og underveis
er det massevis av små badeviker, strender, klipper med tunneller og små "bassenger", etc..
På Koufonissi er det mange som bader nakne overalt.
Dette er sikkert fint for de som er nudister, men vi andre kunne vel tenke oss en egen strand for nakenbaderne.
Den siste stranda er Pori. Du skjønner det når du er der... Å komme over klippene og se utover lagunen med den
finkornete sanden og det turkise, klare vannet er helt ubeskrivelig. På baksiden er det noen fantastiske klipper
og en stor tunnell man kan svømme igjennom. Dessverre har det blitt mere folk her de siste årene, men fortsatt
er det god nok plass for alle.
Legger man seg innerst på stranda (mot byen), er det god plass. Bakenfor stranda er det trær og steinmurer
som er bygd opp som le mot vinden og som skygge. Ennå er det ingenting å få kjøpt på Pori, men i år holdt de på
å bygge noe her, så vi vet ikke hva som venter oss når vi kommer tilbake neste år. På en måte hadde det vært
fint med et toalett og et sted å kjøpe kald drikke, men da vil samtidig Pori miste det siste snevet av uberørthet.
Vi benyttet apostlenes hester tilbake og stoppet noen steder for å bade og snorkle.


Til venstre: Laila utenfor galleriet til Jean-Louie.
Til høyre: Den skjebnesvangre turen inn sammen med kunstneren... (Her handles det nemlig).

På kvelden var vi oppe og hilste på Jean-Louis. Jean-Louis ble vi kjent med i fjor. Han er belgisk, men har bodd
på Koufonissi i åtte år. Her maler han hele vinteren og selger malerier og håndmalte t-skjorter på sommeren.
Galleriet hans ligger på venstre side øverst i hovedgata, like før den gamle skolen. Den gamle skolen er forresten
et gammelt steinhus fra ca 1850 som er gjort om til en koselig bar. Jean-Louis er en utrolig hyggelig fyr, og vi blir
alltid kjent med folk gjennom ham. I år ble vi bl.a. kjent med Layla og Paul fra London, et skikkelig ålreit par.
-Men er det ikke alltid sånn at man blir kjent med folk de siste dagene?... Denne kvelden spiste vi på To Rementzo i "hovedgata". Det er den restauranten som har masse bord ute i gata.
Her er det god mat, masse folk og hyggelige (om enn noe fnisete) servitører, men dessverre har de det ofte så
travelt at det går ut over servicen. Du må belage deg på å vente lenge...
Til gjengjeld kan du f.eks. prøve "tomato balls" til forrett, så er kvelden reddet! Ellers spilte vi litt kort nede på
To Kamari.


Til venstre: Mamma, Rolf & Laila på verandaen med druer og hvitvin før vi "tok byen".
Til høyre: Middag på To Rementzo. Koufunissi's eneste restaurant midt i hovedgata (den eneste gata).
Torsdag dro vi igjen med badebåten til Pori kl.12. Denne ettermiddagen skulle June, moren til Øyvind, og Rolf,
hennes forlovede komme over fra Naxos hvor de ferierte. De skulle bli til dagen etter. Vi hadde forhåndsbooket
rom hos Sofia, men hun hadde dessverre dobbeltbooket. Til gjengjeld hjalp hun oss å finne et annet rom.
Det ble på Posedoni enda litt lenger utover (mot Pori).
Her fikk de også et fint rom med balkong og havutsikt, selv om det ikke kunne måle seg med Sofias. De kom med
båten kl. 17.30. Vi viste dem rundt i byen, hilste på Jean-Louis og spiste igjen på To Rementzo. Denne gangen var de bare for trege, det endte med at vi måtte ordne det meste selv, maten kom ikke,
den var kald, etc.. Fredag var vi tidlig oppe. Vi spiste frokost på To Kamari og tok badebåten til Pori kl.10 og tilbake igjen kl.12.20.
Så ruslet vi litt rundt i byen, tok bilder og spiste lunsj på fiskerestauranten bak bystranda.
Her var det god mat og utrolig rask service. Anbefales! June og Rolf dro med båten kl. 16.10. Denne kvelden var
vår siste hos Sofia. Vi prøvde å få til en natt til, men hun var jo fullbooket. Men vi fikk " tak i" en natt på Keros,
oppe ved posthuset.
Siste kvelden nøt vi på balkongen hos Sofia med take-away pizza fra Fanari.
Jada, du leste riktig; på Fanari kan du ta med deg pizzaen!


Til venstre: Pori sett med ryggen mot Naxos. Den ubebodde øya Keros i bakgrunnen.
Til høyre: Gode muligheter for klippebad også på Pori.
Rart at dette regnes som Hellas' flotteste strand?

Lørdag hadde vi planer om å gå rundt øya, men det var så altfor varmt, så vi ble på Pori denne dagen også.
Det skal ta bare et par- tre timer å gå rundt øya, men det er visst bratt og uten bademuligheter.
Dessuten ligger søppelanlegget på denne siden, så det er ikke så rent her. Vi flyttet oss til klippene på baksiden
av Pori og fant et usjenert sted der. Vi ble her til siste båten gikk kl. 18.30.
Siste kvelden på Koufonissi tilbragte vi oppe hos Jean-Louis. Vi kjøpte to nydelige malerier av ham som nå henger
på hedersplassen i stua. I tillegg til at maleriene er flotte, er det fint å ha et ordentlig minne både av Koufonissi
og av Jean-Louis. På kvelden spiste vi på restauranten ved stranda. Etterpå sloknet Laila tidlig, mens Øyvind
ble med Jean-Louis, Layla, Paul og en jente til på øyas eneste diskotek. Det er oppe hver fredag og lørdag i
høysesongen og ligger vegg i vegg med Fanari ved vindmølla. Her samles både lokale helter og turister.

Det var bra service på Keros (tlf. 0285-71960, fax 0285-71961, Keros Hjemmeside), men ikke noe personlig
som hos Sofia.
Vi hadde dobbeltrom med privat bad og balkong som vendte ut mot resepsjonsområdet (første etasje).
Det ble jo noe bråkete. Vi betalte GRD 16.000 uten A/C eller frokost, og det gjorde vi bare fordi det var det
eneste rommet vi fikk tak i. Vi rakk en liten tur til Pori søndag også. Vi gikk en "avslutningstur" rundt i byen, men
det meste er stengt fram til kl.18. Tok en frappé på Kalamia og siden en Gyros opp på "gyroshjørnet" i
hovedgata. NB! Gyros-pita er en annen ting man ikke må gå glipp av i Hellas!


Fra Pori.
Til høyre: "Svømmebassenget". På veien mellom byen og Pori. Du må lete litt for å finne stedet.
Selvsagt kan du svømme igjennom... Meg med turkise svømmeføtter.

Før båten gikk, var vi borte og sa ordentlig ha det til Sofia. Det var nesten litt trist, vi hadde rukket å bli glad
i henne... Vi fikk gresk kaffe og småkaker og pratet litt før vi måtte gå. Vi møtte Jean-Louie, Layla & Paul på kaia kl. 20. De var på vei med bade båten til Kato Koufonissi, naboøya med
kun fem fastboende, bl.a. skal det visstnok være en nordmann blant disse. Badebåten går til tavernaen på
Kato Kofonissi kl. 20 hver dag og returnerer kl.23.
På dagen går det badebåt ut til d en flotte stranden Nero lenger ut på Kato Kofonissi.

Siste solnedgang over Koufunissi. Tatt fra ferga på vei til Naxos.

Naxos

Båten gikk kl.21, en halv time forsinket, og vi var framme på Naxos 2- 2 1/2 timer senere
(Flying Dolphins, GRD 1.800 per. pers.). På Naxos var det masse "romraggere"!!! Vi var så slitne at vi tok det
første og beste, og uten å prute. Vi skulle jo bare være der en natt. Man bør jo egentlig prute på rommene
på Naxos, for her er det overflod av rom. Men det er jo så billig alikevel...
Vi fikk et stort rom på "O Gerontakis" (?) (tlf. 0285-24610-24017 eller bedre på engelsk på mobil 0972203221)
med spiseplass og kjøkkenkrok, privat bad og balkong for GRD 10.000. Ikke at vi hadde bruk for kjøkkenet
i løpet av natta, men, men... Stedet lå ned mot Agios Prokopios (nedenfor politistasjonen, like ved kinoen)
i utkanten av Naxos by.
Vertinnen snakket ikke et ord engelsk, men viste seg etter hvert å være hyggelig nok. Tror nok dette er et
greit sted å bo hvis man vil bo rimelig og fint med kjøkken. Omgivelsene er kanskje ikke så spennende, men
det er bare ca. 5 min. gange inn til torget i sentrum (Protodikiou Square, ved den lille kirken), og omtrent det
samme til stranda, skulle vi tro.
Ellers går det visstnok buss like ved hvert 20. min. eller så inn til sentrum. -Og noen av de første vi møter på Naxos på mandag er Layla og Paul! Naxos by er visst ikke så stor allikevel...
De var også på vei hjemover. Vi satt på café med dem fram til vi skulle møte June og Rolf for lunsj. Vi spiste
nede ved Saint Georges's Beach der de bodde. Etterpå skulle de to feire Rolfs 60-årsdag i tomsomhet, så vi
trasket opp til gamlebyen ("the old market") og kikket inn i gamle hus og trange smug.
En skikkelig labyrint her også, men vi kan nok tenke oss at det er enda mer sjarmerende her på kvelden.
Da vi gikk var det meste stengt. Ellers er vi vel ikke noe begeistret for Naxos by, som kort kan beskrives som
bråkete med masse souvenirbutikker, blottet for gresk, genuin atmosfære, og MYE charterturister,
men med en hyggelig gamleby og en del uteliv. De som kjenner øya sier at det finnes mange finere steder hvis
man beveger seg lenger sørover på øya.


Til venstre: Rolf & Mamma på lunsjrestaurant på Saint George's Beach. Hurra! -Rolf 60 år!
Til høyre: Paul & Layla under den siste middagen på Naxos.

På kvelden dro vi for å hente bagasjen på "hotellet". Vi tok en taxi ned til havna (GRD 1.500) der vi møtte
Layla og Paul for middag. Vi hadde en hyggelig siste kveld med dem, og håper å kunne besøke de i London senere.
Båten gikk kl. 23, og vi hadde ikke fått tak i lugar, så vi satt på første klasse (Flying Dolphins GRD 9.300 pr.pers).
Litt usikre på om det hjalp så mye på nattesøvnen. Grekerne på første klasse er ikke noe roligere enn de på turistklasse. Vi sov vel litt før vi ankom Athen kl. 6
tirsdag morgen.


Til venstre: Brune og fine etter tre uker i Hellas (ja og glitrende øyne etter vinen da...).
Til høyre: Naxos havn og gamleby ved avreise.
Hjemreise
Da vi kom av båten fant vi bussen til Athens nye flyplass, nr. E96. Den koster GRD 1.000 pr.pers. og er utstyrt
med A/C - og det er jammen godt, for turen tar halvannen time! Hadde det ikke vært så lang vei og så varmt,
hadde vi vel plassert bagasjen på flyplassen og dratt inn til byen igjen, men vi orket ikke.
Så vi tilbrakte lange timer på flyplassen med å prøve å sove litt på gulvet, lese, spise og handle.
Flyet gikk kl. 16.20 til København. Av en eller annen grunn ble vi plassert på første klasse, og syntes vel egentlig
at vi hadde fortjent det...
Flyet gikk videre til Gardermoen kl.19.10, og vi landet ca. kl. 20.20 norsk tid. Heldigvis gikk flyreisen like glatt
denne gangen som på vei ned. - Men en ting er sikkert; vi reiser ikke via Athen neste gang hvis vi kan unngå
det, da vil vi rett ut til øyene!
Vi måtte innrømme at det var godt å komme hjem etter den lange hjemturen - spesielt godt var det å se igjen
Cosinus! -Men det tar ikke mange dagene før man lengter ned til varmen og den avslappende, ukompliserte
atmosfæren igjen... Etter å ha gjort opp regnskap for turen endte vi på ca. GRD 1 110.000 for to personer i tre uker.
Da er ikke flyreisen regnet med. Dette vil si rundt regnet NOK 650,- per. pers. per. dag.
Dette er alt inkludert - overnatting, frokost, lunsj, middag, drikke, båtbilletter, lommepenger, etc..
Det eneste vi kjøpte som ikke er regnet med, er maleriene fra Jean-Louis. Vi levde bra - men kunne nok fint
bodd og spist billigere uten å få varige mén av den grunn - dessuten gikk det fryktelig mye penger på Mykonos.
Men på ferie skal man vel ikke snu på hver krone?

Vannet utenfor Koufunissi.
Slik er vannet rundt HELE Koufunissi, og det finnes INGEN andre øyer i Egerhavet med samme klare, turkise hav!
(Den ubebodde øya Keros i bakgrunnen).

HELLAS: VI KOMMER TILBAKE NESTE ÅR!