TOUR EUROPE 1997

Europa rundt på 21 dager!

 

Sommeren 1997 reiste vi på en 8000 km lang bilferie rundt om i Europa. En slik ferieform anbefales for alle som ønsker å se og oppleve MYE på kort tid...

 

Dersom du ønsker å se Europa på egen hånd, skal du her få vår reiserute, som gir deg anledning til å se det meste. Det du trenger er bil, pass, godt humør, et åpent sinn og tre uker ferie!

P.S. SJEKK BILEN GRUNDIG FØR AVREISE!

Grovskissert reiserute

 

Dag 1, søndag 6. juli

 

Etter å ha undersøkt diverse muligheter, kom vi fram til at det beste alternativet for å komme seg til "kontinentet" (tid, bensin og billettpriser tatt i betraktning), var Stena Line fra Göteborg til Fredrikshavn. Ferjebillett for en bil med passasjerer var ca. NOK 450,-. Avreise Göteborg kl. 23.55 (vi rakk det akkurat!), ankomst Fredrikshavn ca. tre timer senere. Før vi la oss til å sove noen timer i "Hotel Honda" (forøvrig meget god standard), kom vi oss et godt stykke nedover Jylland (langs E45/A7).

Dag 2, mandag 7. juli

"Morgendusjen" ble tatt langs motorveien i Danmark, på en Statoil-stasjon. Dusjfasiliteter finnes ofte på bensinstasjoner langs motorveiene i nesten hele Europa. Vi ankom Hamburg i to- tiden, der vi stoppet for lunsj og en rask rundtur. - Øyvind "måtte" jo vise Laila Reeperbahn (Hamburgs Red Light District), der han hadde en traumatisk hotellopplevelse fra et par år tilbake.

 

   

Venstre: Laila på "café" (kall det hva du vil...) på Reeperbahn.

Høyre: Laila ved "Hotel Honda" ved fontenen i Hamburgs havnebasseng.

 

Utpå ettermiddagen, dro vi videre på autobahn (A1 til Bremen, videre A28 og A7/E22) inn i Nederland, over dikene ved Waddenzee (verdens lengste dike på over 20 km. Dessverre var det mørkt da vi kjørte over) og mot Amsterdam. "Hotel Honda" stoppet i småbyen Hoorn like nord for Amsterdam.

 

Dag 3, tirsdag 8. juli

 

Frokosten ble inntatt utenfor Mc Donalds i Hoorn. Etterpå fant vi en åpen svømmehall hvor vi fikk tatt oss en etterlengtet dusj. Deretter dro vi til Amsterdam som vi begge har vært i tidligere, en nydelig by. Her gikk vi rundt i gatene, kikket på folk, pene hus og kanaler, var på caféer og spiste god mat, shoppa i mange spennende butikker, bl.a. i Jordaan- distriktet, var på marked på Waterloo Plain og ruslet rundt i Red Light District (som for øvrig er noe helt annet enn Reeperbahn i Hamburg og virkelig verdt å få med seg!).

 

Dette er livet! Her slapper vi av på en av de mange broene i Amsterdam.

 

Utpå ettermiddagen satte vi oss igjen i bilen og la ut på motorveien mot Belgia og Brüssel (A27/E19). Overnatting hos en venninne av Laila fra da hun jobbet og bodde i Brüssel, midt i Brüssel sentrum. Det var godt å endelig sove innendørs, kunne ta seg en dusj uten for mye slit, etc.. Kvelden tilbragte vi med noen øl på den utrolig nydelige og mektige Grand Place (- gå ikke glipp av en kveld her!!!).

 

Grand Place, Brüssel, by night.

 

Dag 4, onsdag 9. juli

 

Etter en god natts søvn, en deilig dusj og frokost, la vi ut på en rundtur i Brüssels gater. Det er ikke så veldig mye spennende å se eller gjøre i Brüssel, synes vi (bortsett fra Grand Place og "Mini- Europa" - og kanskje noen markeder), men vi fikk da med oss Brüssels kjente tissemann, Manneken Pis, noen hyggelige gater (restaurantgatene opp mot Grand Place natterstid er en spesiell opplevelse), butikker (prøv Cafe Tasse) og cafeer (Brüssel har en meget spesiell Halloween- restaurant som er verdt et besøk).

 

Øyvind på Cafe au Soleil, like ved Ste. Catherine og Lailas gamle leilighet i Rue des Jardins des Olives.

 

Utpå ettermiddagen tok vi farvel med EU's hovedstad og la i vei gjennom Belgia, østover mot grensa til Tyskland (E40, så 258), videre til Koblenz og nedover Moseldalen (49) til Burgen, der vi overnattet på et trivelig gasthaus. I hele Mosedalen finnes det vertshus som tilbyr seng og frokost for alt fra 30 DM og oppover pr. natt (fra NOK 135 pr. snute).

 

Dag 5, torsdag 10. juli

 

Tidlig om morgenen neste dag dro vi videre nedover Moseldalen, så masse flott natur, vinranker, den nydelige Mosel- elva, koselige landsbyer tett i tett,..... Første stopp var Cochem, der vi likte oss så godt at vi ble der det meste av dagen.

 

Laila på borgen ovenfor Cochem med utsikt over deler av Moseldalen.

 

Utpå dagen dro vi videre nedover Moseldalen og stoppet for lunsj litt lenger nede. Etter en liten rundtur i Traben-Trarbach, fant vi et koselig gasthaus like utenfor Bernkastel-Kues hvor vi overnattet. Ta deg tid til en spasèrtur på begge disse stedene!

Dag 6, fredag 11. juli 

Etter avtale med en venninne m/reisefølge på sykkel, dro vi videre sammen med dem tidlig neste morgen. Første stopp var Trier nederst i Moseldalen, Tysklands eldste by med Porte Nigra, byporten fra rundt år null som attraksjon nr. 1. Etter en kort stopp her dro vi videre igjen, denne gangen til Luxembourg, hvor vi rastet i den gamle bydelen, på borgen der byen fikk sitt navn. En utrolig ren og koselig by!

 

Her lunsjer vi på "Luxemborgen"

 

- Og så bar det videre igjen, da. Denne gang til Frankrike mot Paris (A31 til Metz, deretter A4) . Etter 12- 14 timers dag, tre land, tre valutaer og ca. 600 km., fant vi en gudsforlatt og sliten campingplass like ved Ermenonville (hvor?!) nord for Paris (anbefales ikke akkurat på det varmeste...). Etter et par pils sluknet vi fort i hver våre to telt.

 

 

Dag 7, lørdag 12. juli

 

Endelig skulle Laila tilbake til sin favorittby nr. 1 - Paris - byen med denne helt spesielle sjel og atmosfære som bare kan oppleves her - og ikke først og fremst gjennom alle severdigheter og attraksjoner (som selvfølgelig også er verd å få med seg), men kanskje heller gjennom å slappe av, sitte på cafeer eller bare gå gatelangs, kikke på folk og bare være!

 

Vi sto opp grytidlig om morgenen for å få hele dagen i Paris. Hele campingplassen var dekket av tåke og dis, dusjene var skitne og ekle og i det hele tatt! Vi fikk beskjed om at det enkleste var å kjøre til flyplassen Charles de Gaulle og så ta toget derfra og inn til Paris, så etter nøye beskrivleser av veien dro vi av gårde. Det skulle vise seg å ikke være fult så enkelt som vi trodde, men etter å ha brukt nærmere en time på å finne rett innkjøring til togstasjonen, var vi klar til å ta toget inn. - Det var bare det at det viste seg å ha vært en bombetrussel på toget til Paris, så vi måtte ta buss. Da vi omsider fant fram til riktig buss og vi endelig var på vei, stoppet bussen pga. lukkeproblemer med en dør, og alle måtte ut og vente på neste buss. Da var vår grense for lengst oversteget, vi hadde brukt halvparten av den ene dagen vi skulle ha i Paris til å komme oss inn til byen! Vi leverte tilbake pengene for billettene, tok bilen vår og kjørte selv inn til Paris. - Og hvorfor gjorde vi ikke det med en gang? Det var da ingen big deal, selv om alle var rimelig stressa da vi endelig parkerte bilen ved en av metrostasjonene i utkanten av sentrum.

 

Første stopp var Latinerkvartalet der vi spiste franske baguetter på en fortausrestaurant og koste oss fælt. Så tuslet vi bort til Notre Dame før vi tok metroen til Eiffeltårnet. Metroen i Paris er utrolig enkel å bruke og et dagskort koster ikke all verden, så denne er uunnværlig når man skal se Paris. Øyvind hadde ikke vært i Paris før, så vi hadde tenkt oss opp i Eiffeltårnet. Dessverre var køen flere timer lang og vi fant ut at vi heller ville bruke resten av dagen på å oppleve annet i byen.

 

Eiffeltårnet er større en det ser ut som her. - Øyvind står langt unna!

 

Etter en spasertur langs Seinen, la vi turen opp til Champs E'lyssee hvor vi slappet av litt på Mc Donalds. Vi gikk opp til Triumfbuen en tur før vi tok Metroen videre til Bastillen og Jødekvartalet. På Place des Vosges ligger det et lite galleri hvor kunstneren Deborah Chock har utrolig masse lekre trykk - alt fra små postkort til større bilder. Her ble Laila kvitt en del av sine franske francs!

 

Et av Deborah Chocks mange kunstkort.

 

Etter en cafe au lait og kort-skriving, førte metro og taubane oss videre opp til den fantastiske Sacre Coeur som troner over byen. Her var forberedelsene godt i gang til Frankrikes nasjonaldag 14. juli og det var masse liv og røre. Været var upåklagelig og vi fikk en utrolig utsikt utover byen. Place du Tertre ovenfor Sacre Coeur med alle smågatene rundt, er et absolutt must når du besøker Paris, med alle kunstnerne, gateselgerene, cafeene og fortausrestaurantene. Vi avsluttet kvelden med middag på Place du Tertre og utsikt over byen i romantisk måneskinn. Turen tilbake til campingplassen gikk helt fint.

Dag 8, søndag 13. juli

Etter en felles frokost, dro vi videre hver til vårt. Vårt reisefølge de siste dagene dro vestover mot kysten, mens vi fortsatte sørøstover mot den sveitsiske grensen. Hele dagen gikk med til kjøring, på motorveier og mindre veier (A5 og videre A31 til Dijon, A39 og A36 til Besancon og deretter E23 mot grenseovergangen ved Vallorbe). Laila var au- pair et år i Sveits og bodde da i en liten landsby som heter Rennaz, like ved Villeneuve i østenden av Lac Leman ("Geneve-sjøen"). Dette var årsaken til at vi nå fortsatte forbi Lausanne og Montreux (E62) og endte opp ved en liten "gouille" (et lite vann) like ved byen Aigle ved foten av de sveitsiske alper. Her campet vi to netter i bil.

 

 

Øyvind tar et forfriskende morgenstell ved "Gouilla" i Aigle.

 

Dag 9, mandag 14. juli

 

Denne dagen dro vi opp i alpene, til Leysin, for å få litt frisk fjelluft. Her gikk vi en tur i den flotte naturen sammen med de sveitsiske kuene og søkte senere ly på en cafe da det kom et plutselig og kraftig regnvær. Da det værste hadde gitt seg, dro vi nedover igjen, innom Rennaz for å kikke på gamle trakter og til Montreux og Vevey hvor solen igjen strålte fra skyfri himmel. Her slappet vi av langs "Lac'en" og på cafe før vi igjen dro tilbake til Aigle.

Dag 10, tirsdag 15. juli

Det har gått ti dager av ferien og det er på tide å fortsette ferden - nå etter hvert mot nye reisemål for oss begge. Vi stoppet så vidt ved det kjente Chateau de Chillon ved Montreux før vi dro videre til Geneve (E62). Her spaserte vi litt rundt nede ved sjøen i det flotte været, spiste lunsj og så på den velkjente fontenen ute i vannet.

 

Laila i Geneve ved Lac Leman og den enorme fontenen i bakgrunnen.

 

Så bar det videre igjen, over grensa til Frankrike, nå gjennom de franske alpene - forbi kjente steder som Annecy, Chambery og Grenoble (A41). Deretter valgte vi Route Napoleon (N85) videre gjennom alpene og Provence. Vi passerte nydelig natur og mengder av koselige små landsbyer - La Mure, Corps, Gap, Sisteron og om kvelden tok vi inn på et hotell i Digne-les-Bains.

 

Dag 11, onsdag 16. juli

 

- En ny dag med ubeskrivelig flott natur og fantastisk vær - videre nedover Provence. Vi passerte byer som Catellane, parfymebyen Grasse (N85) og endte opp på Cote d'Azur, den franske rivieraen.

 

               

Bilder fra Alpes-de-Haut Provence.

 

Det første vi gjorde, var å sløve på stranda en stund. Etter en stund måtte vi finne oss et sted å bo og letingen etter en campingplass begynte. Dette var ikke lett, dårlig skilting og ingen vi spurte visste om noen. Etter å ha kjørt ned og opp langs Rivieraen, fant vi til slutt en campingplass ved Boulouris-sur-

mer, like ved St. Raphaël, hvor vi slo opp teltet. Resten av denne dagen og neste - og halve dagen etter der - nøt vi på stranda og kjørte ikke en meter med bil!

 

 Øyvind koser seg på stranda like ved St. Raphaël.

 

Dag 13, fredag 18. juli

 

Vi tilbragte som sagt mye av denne dagen også på stranda, men utpå ettermiddagen var det på tide å komme seg videre. Etter å ha måttet betale for et døgn ekstra fordi vi ikke sjekket ut i tide (noe ingen fortalte oss om eller hadde skrevet opp noe sted), dro vi til Monaco (A8). Da vi ankom Monaco og byen Monte Carlo var det blitt mørkt og bildene ble dessverre ikke så veldig bra. Men vi fikk sett både fyrstepalasset og Casinoet, og før vi forlot dette lilleput- landet, drakk vi kaffe nede ved havna. Så satte vi oss atter en gang i bilen og kjørt mot den italienske grensen (A8/A10). Vi overnattet igjen i "Hotel Honda", denne gang oppe i høyden over Genova.

Dag 14, lørdag 19. juli

Vi satte tidlig snuten i retning Venezia (E25 og A21 mot Brescia og videre A4). Vi stoppet en times tid ved sørenden av Gardasjøen for å kjøle oss ned. Laila ville helst vært der til dagen etter, men heldigvis dro vi videre til Venezia. Lett å finne fram til båter, etc. var det ikke, men til slutt befant vi oss i denne meget spesielle byen som bare må oppleves. "Gater" fulle av vann og båter i stedet for biler, busser og taxier, flotte bygninger og broer,..... Vi slappet av hele dagen, tuslet rundt i smågatene blant alle kanalene og var enige om at dette er noe alle burde få med seg minst en gang i livet! - Men billig er det ikke her! Verdens dyreste kaffe har de muligens på Grand Cafe på Marcusplassen her i Venezia - vi betalte i hvert fall NOK 90,- for en kopp med lunken kaffe, det samme for en flaske med mineralvann og cola - NOK 270,- - slå den!

 

Øyvind på broa Ponte Rialto over hoved"gata", Canal Grande.

 

Utpå ettermiddagen fikk vi vite hvorfor det var så utrolig mye mennesker her; en gang hvert tredje år er det et en-timers langt og gedigent fyrverkeri her i Venezia, og jammen klarte vi å treffe på akkurat denne dagen! Det var en meget spesiell opplevelse å stå der på Marcus-plassen men vann som steg oppover skoene, tjukt av folk og en "nyttårsaften" vi vel aldri hadde sett maken til.

 

Vi klarte å komme oss ut av Venezia før de fleste begynte å røre på seg igjen og hørte de siste smellene på vei inn til fastlandet igjen. Vi kjørte et stykke videre (A4) mot den østerriske grensen i nord før vi la oss til å sove i "Hotel Honda".

Dag 15, søndag 20. juli 

Da vi våknet neste morgen, lusket det en gammel mann rundt bilen vår. Han var redd for at vi var innbruddstjuver og skrev opp registreringsnummeret på bilen vår (!) før vi fikk lov til å reise videre. -Akkurat som om vi hadde ranet husene i nabolaget og så lagt oss til å sove i en norskregistrert bil i det samme området til neste morgen... Ja, ja, vi kom oss da omsider videre og stoppet i en liten landsby for å finne en minibank og få oss litt frokost. Så bar det videre nordover mot Villach, over grensa til Østerrike (A23). Videre kjørte vi østover gjennom hele Østerrike (A2), vi stoppet for en dusj på en campingplass på veien og kom utpå ettermiddagen til grenseovergangen til Ungarn, Heiligenkreutz. Vi fortsatte videre til Balaton-sjøens østre del hvor vi campet i bilen i et boligfelt.

Dag 16, mandag 21. juli

Utpå formiddagen nådde vi omsider Budapest (etter å ha kjørt på en noe "sliten" motorvei - M7/E71). En utrolig vakker by med masse sjel som Laila falt helt pladask for. Øyvind hadde vært her før og var "guide". Vi så masse fine bygninger, spennende butikker og var på en hel del cafeer - vesteuropeiske varer til absolutt østeuropeiske priser! Herlig!

 

Ved Donaus bredder...

 

Donau deler Budapest i to deler - Buda og Pest. På kvelden spiste vi ungarsk mat på en ordentlig ungarsk kjellerrestaurant i den gamle delen av byen og koste oss der før vi igjen la av sted mot nye mål. Etter å ha kommet fint igjennom en rutinekontroll i Budapest, la vi oss til å sove langs veien mot Wien (M1/A4).

 

Dag 17, tirsdag 22. juli

 

På vei mot Praha måtte vi jo bare innom Wien. Byen skuffet oss nok litt, men vi hadde ikke så mange timene på oss, og kanskje var vi også litt mettet av inntrykk nå på slutten av reisen? Vi fikk med oss Stefandomen, og de østerriske cafeene var det ingen ting å utsette på!

 

Laila på cafe foran Stefandomen.

 

I og med at vi kom til å ankomme Praha sent denne kvelden, var vi så smarte at vi bestilte hotellrom fra Wien. På vei ut av Wien dro vi om Schloss Schönenbrunn, som jo var "greit å ha sett". Så satte vi kurs mot Tsjekkia og hovedstaden Praha. Veiene til den østerriske grensen (E59, videre D1) var ikke av de beste, så det gikk nokså trått. Men sent på kvelden kom vi fram til Praha (Endelig! Øyvinds favorittby nr.1!) og Hotel Attic som skulle være vårt hjem de neste dagene.

 

Dag 18, onsdag 23. juli

 

Hotellet hadde bevoktet parkeringsplass, noe vi satt pris på. Det lå litt utenfor sentrum (metrostasjon Pankrâc), men det gjorde ikke noe, da Praha har et meget godt utviklet undergrunnsnett og billettene er nesten gratis (10 krona, NOK 2,50, hver vei). Etter en god frokost på hotellet, dro vi inn til byen. Øyvind var brukbart kjent i Praha, så vi gikk av på Muzeum. Så slentret vi rundt i denne fantastiske byen - noe av det flotteste vi har sett. Vi var på cafe, i butikker, på torvet og så det berømte astronomiske uret og selvfølgelig var vi på Karlsbroen..... Nydelig! Det begynte å regne utpå ettermiddagen og da var det godt å komme "hjem" til et tørt rom, dusj og seng. På kvelden dro vi igjen inn til byen for å spise.

 

ll                         

Venstre: Øyvind med Muzeum i bakgrunnen.

Høyre: Karlsbroen med kunstnere og gateselgere.

Dag 19, torsdag 24. juli

En ny reisedag, men vi ville ha en siste tur inn til byen, så vi fikk la bilen stå etter utsjekking. Vi fikk tid til et par- tre cafebesøk, bl.a. på Planet Hollywood, og litt småhandling før vi dro tilbake til hotellet. Da vi skulle reise fant vi ikke frontdekselet til CD-spilleren. Det hadde vi lagt igjen på hotellrommet, men den var borte. Så vi måtte klare oss uten musikk på resten av turen. (Heldigvis lå frontdekselet i postkassa da vi kom hjem!). Så bar det over grensen til Tyskland (E55) og videre mot Berlin (A13). Vi sov i bilen ved en bensinstasjon like før Berlin.

Dag 20, fredag 25. juli

Etter en kort frokost på "Aral. Alles Super" (bensinstasjonen), kjørte vi inn i Berlin. Vi hadde bare noen få timer på oss, så vi satte kursen rett mot Unter den Linden og Brandenburger Tor. - Så har vi vært der også!

 

Øyvind "under linden" med Brandenburger Tor i bakgrunnen.

 

Vi fikk kjøpt en del kort og vi spiste på Mc Donalds før vi vendte snuten hjemover (A24). Da vi regnet med at det var store køer på hovedfartsårene gjennom og rundt Hamburg, tok vi småveier rundt Hamburg før vi fortsatte inn i Danmark (A7/E45). Etter nesten 8000 km og så nært hjemme, "måtte" det selvfølgelig skje noe... Bilen stoppet bare noen mil fra Fredrikshavn; batteriet var flatt (dynamoen hadde tatt kvelden)! Heldigvis fikk vi hjelp av en hyggelig dame slik at vi fikk ladet batteriene såpass at vi kom oss til neste bensinstasjon. Her hadde de ikke batteri, så vi måtte stå flere timer mens batteriet ladet seg opp. Dermed rakk vi ikke ferja vår, men heldigvis fikk vi plass på neste.

 

Dag 21, lørdag 26. juli

 

Vi ankom Göteborg lørdag morgen og slapp så vidt unna en gjennomsøking av bilen vår i tollen (takket være Øyvinds nyinnkjøpte Amsterdam-jakke?...). Vi rakk fram til første bensinstasjon (selv om det var langt!) og fikk kjøpt nytt batteri der. Så kunne vi fortsette videre mot Norge og hjem til Rælingen (E6).

---