Øyloffing i Hellas 2005.
         Imaste agapw Ellada! 
       5. - 19. juli 2005.
 
           Vi har gledet oss i to år, og nå drar vi igjen!  
     

 


Første dag i Hellas, Santorini. Føles godt å
være her igjen? JA!

Tirsdag 5. juli.

Vi har gledet oss i to år til å komme tilbake til vårt elskede Hellas og Kykladene. I år ble det to uker i stedet for tre, men det var knall fra ende til annen! Fare for at det blir tre igjen neste år, om Lailas butikk tillater det...

Tidlig opp som alltid, med avgang Gardermoen med MyTravel klokka 0545. Kjørte opp og benyttet oss av Europark’s glimrende tilbud om to uker i selveste parkeringshuset til 790,-. Godt, nærme og enkelt!

Vi ankom Santorini klokka 1045 og der sto Stavros og ventet på oss som vanlig! Et hyggelig gjensyn!

Det ble et par timer ved poolen hos Villa Anemomilos i Firostefani før vi la ut for å spise en deilig Gyroslunsj i Thira. De har bra gyros på ”El Greco” som ligger på veien ned fra banken og torget (den bratte bakken). Så gikk vi opp til kalderaen og tok en drink før vi gikk tilbake for å bøte på to timers nattesøvn...
På kvelden ruslet vi opp til kalderaen fra Firostefani og tuslet hele veien nedover. Før vi kom ned til selve Thira, fant vi en restaurant opp til venstre (med rød trapp) som vi ikke husker navnet på. Det var en deilig plass i loungestil med sofaer og pledd! (Sistnevnte trengtes faktisk denne kvelden). En veldig trendy plass med god atmosfære og bra mat! Vi spiste og drakk godt, men det koster på denne kanten av Santorini...
 


Gyros på El Greco: Hjemme igjen...


Dette er utsikten fra Rock Cafè... Havna på
vakre Sikinos.


Onsdag 6. juli.

Opp med ”fævver’n” klokka kvart på sju... Stavros var på flyplassen så Anna ringte etter taxi slik at vi kom oss ned til havna der vi skulle seile til Sikinos klokka 0845. Vi betalte denne natten kun 30€ for rommet da høysesongen ikke hadde startet. Spiste frokost på en av kafeene på kaja og båten var som vanlig forsinket. Ca. 0900 kom den. Det var C-Line og en gammel rusten holk av en båt.

Idet ferja la ut fra kaja fant Øyvind ut at etuiet med begge VISA kortene våre, førerkort, dykkersertifikat og ca. 200€ var borte fra lomma... Han ringte Stavros som da var på havna, for å sjekke på kafeen vi nettopp hadde forlatt, og vi ringte til Anna som sjekket med taxisjåføren og i resepsjonen. Snakket med purseren på båten også, men resultatløst! Det har aldri tidligere skjedd at vi har mistet en eneste synål i Hellas, men en gang må altså være den første... Dermed var det bare å sperre kortene våre! Laila hadde heldigvis tatt med seg MasterCard’et som lå et annet sted. Puh! Reddet! Ergelig å miste kort og kontanter, men enda verre om vi ikka hadde hatt med denne backup’en! Med Laila’s kontanter i lomma i tillegg skulle dette holde om det ikke er minibank på Sikinos.

Ankom til slutt Sikinos ca. 1130, og en dame på båten spurte om vi ville ha rom idet ferja la til kai. Det lå over Rock Cafè rett nede i havna. Vi ble med opp for å kikke, og både damen vi snakket med (Mariana, hun og mannen driver Rock Cafeen / Pizzerian), og svigerinnen Maria som driver romutleie var kjempehyggelige! Alt var rent, pent og velstelt så vi tok rommet. Desverre ble det ikke med havutsikt, men det var hyggelig i bakhagen også. Vi betalte bare 20€ per natt inkludert kjøleskap, vifte og felles kjøkken. (Rom på forsiden koster heller ikke mye; 30€ per natt).

Vi tuslet ned i cafeen for å spise lunsj, og kunne konstantere at de hadde bra mat der! Etterpå handlet vi hos den hyggelige damen i supermarkedet ved havna før vi gikk forbi rommene for å finne et passende klippebad. Kjempebra og deilig vann! Første dukkert i Eegerhavet på to år!

På kvelden spiste vi pizza på Rock Cafè og lurer på om det er den beste pizzaen i Hellas? Om den overgår Erato’s på Amorgos?

 

Torsdag 7. juli.

Vi sover endelig ganske lenge og kan konstantere at ferien er i gang!

Starter med en deilig frokost på Rock Cafè med yoghurt (selvsagt!), nøtter, frukt og honning samt fersk appelsinjuice! Pablo (Marianas mann) ringte til scooterutleie for oss for å høre om han hadde scootere ledige. Det hadde han, så vi gikk opp til bensinstasjonen på øya der han holdt til. Gudskjelov var vi på Sikinos nå, for uten mitt førerkort hadde det nok ikke kommet på tale med leie av scooter på en større øy...
Deretter la vi i vei over ”åsen” på andre siden av havnebyen og ned mot en stille strand. Her var det stille og usjenert og perfekt for både sol, avslapping og snorkling.

Kjørte tilbake for å innta lunsj på restauranten på stranda i ”byen”, men her var det dårlig mat og service.
Vi kjørte så videre forbi rommet vårt og til en liten strand som skulle befinne seg i enden av veien. Der var ikke annet enn en jordhaug... Vi orket ikke noen fottur nå, så vi kjørte bare tilbake til rommet.

På kvelden kjørte vi opp til Chora/Kastro som er hovedstaden på øya, og som troner majestetisk der oppe i fjellet. Vi var nemlig også på utkikk etter minibanken den hyggelige damen i butikken hadde sagt. Hun mente nemlig at ”dette var en stor øy” (med glimt i øyet) og at de selvsagt hadde minibank!

Minibanken ble lokalisert, men var ute av funksjon...

Satser på at den virker i morgen.

I en trang bakgate midt i byen ligger to restauranter vegg i vegg. Vi spiste på To Steki som anbefalt og kunne tross lang ventetid konstantere at mat og service smakte ypperlig. Det gjaldt både Gyros og bakt fetaost.

Vi fant så en bar lenger oppi gata hvor vi slappet av med en Corona (far må ha påfyll må vite). Alle på øya er kjempeherlige og smiler og hilser idet de passerer oss. Før vi gikk snakket vi så vidt med et ungt norsk par som leide hus av en norsk dame som visstnok hadde hatt sommerresidens der i 18 (!) år.


 

 




Ved torget i Chora/Kastro.
Den runde bygningen er kirken.


Utsikt mot Chora/Kastro. Vakkert...

Fredag 8. juli.

Våkner ganske tidlig, så Laila går ned til butikken for å kjøpe frokost som inntas på minibalkongen vår. Deretter reiser vi atter opp til Chora/Kastro og denne gangen virker minibanken! Endelig er alle sorger slukket! Deretter hadde vi en fantastisk oppdagelsestur av byen! Den er utrolig vakker og minner oss om en miniutgave av Chora på Amorgos. Så kjører vi bort til kapellet Episkopili fra 100-tallet! Et meget spesielt og vakkert sted! På veien tilbake møter vi et hyggelig engelsk par vi blir pratende lenge med.

Etter dette skrek magene våre etter mat og drikke, så vi bega oss tilbake til Chora til lunsj. Vi fant en liten fortaskafe under noen trær der vi spiste deilig lunsj (de har noen syke pannekaker) før vi igjen bega oss ned til Alopronia. Stoppet for et klippebad nedenfor Rock Cafè en times tid først.

På kvelden kjørte vi opp til Chora/Kastro igjen for å se solnedgangen. Et majestetisk syn fra tavernaen Sunset der oppe. Desverre var det mye dis, men flott likevel. Deretter måtte vi kjøre ned for å levere scooteren. Vi betalte 15€ for dette døgnet med scooter. Så gikk vi ned til Rock Cafè og spiste pizza igjen. (Jammen ER pizza godt!). Etter middagen tok Pablo frem gitaren og mens vi snakket med Mariana og Maria hørte vi gresk allsang i bakgrunnen fra en hel gjeng som nå hadde samlet seg der. Virkelig kos!
 


1900 år gammelt: Episkopili.


Det er bare vakkert i Chora/Kastro...


Fortsatt i Chora/Kastro.



Kirken på torvet i Chora/Kastro.
 

Lørdag 9. juli.

Vi sto opp ca. 0930, og pakket, spiste frokost, betalte Maria og sa hadet til henne. Vi tok en kaffe og fersk juice mens vi ventet på ferja på Rock Cafè. Snakket litt med engelskmennene igjen og sa hadet til Mariana og Pablo – jammen spanderte de drikke på oss! Deilige mennesker!
Så kom ferja mens vi satt der. C-Link igjen. Denne gangen nokså presis og vi måtte vemodig innse at vi skulle reise fra Sikinos denne gangen. Men vi kommer tilbake!

Ferja måtte vente en halv time utenfor Ios, men deretter bar det rett til Naxos. Kl. 1400.
Vi kjøpte billetter til Skopelitis til Koufunissi med en gang, og satte oss ned for å ta en rask lunsj på Lemon, som ikke var Lemon lenger, men like fullt en trendy og bra cafè...

Gikk ombord i en stappful Skopelitis klokka 1445 som ikke gikk før 1515, et kvarter for sent. Rart å være ombord på denne igjen og... Vi ble totalt ca. ½ time forsinket da vi ankom Koufunissi klokka 1800. Sofia ventet på oss i havnen som vanlig og vi gikk rett opp til rommet ”vårt”. Av med sekken, inn i badetøyet og rett ned på bystranda for å ta en forfriskende dukkert.

Så dusjet vi og gikk opp for å hilse på Louie igjen. Men der var det tomt!!! Vi tok så en vemodig øl på Scholio og Nena kunne fortelle oss at Louie plutselig hadde reist etter 12 år på øya, i oktober i fjor, uten å si hadet til noen... Han hadde vært i Belgia i gjor sommer og funnet kjærligheten. Riktignok hadde han snakket om dette mange ganger, men det var så rart å se hans atelier med den lune atmosfæren nå var borte...

Etter dette gikk vi ned til Anna for å spise på To Rementzo. Men Anna var heller ikke der! Det var ikke resten heller, og omsider fikk vi da vite at de hadde åpnet en ny og større restaurant et annet sted på øya.

Likevel fikk vi nydelig mat og god service av de nye eierne (Annas kusine tror jeg det er). Etter maten fant vi Neo To Rementzo på veien ned mot havna (ved Fanaris oppe ved vindmølla). Anna kjente oss igjen umiddelbart! Kos. Lovte å komme tilbake i morgen.

På veien tilbake slentret vi innom Nikitas for å ta et glass vin. Nikita husker oss aldri fra år til år, men ble fort ”kompis” igjen. Han satte seg ned sammen med oss da resten var gått og fortalte oss litt mer om omstendighetene rundt at Louie var reist fra øya. Ingen sjokk eller noe skummelt, men det var greit å få høre det. Han var tross alt en av de nærmeste Louie hadde der. Vi hadde en hyggelig lang samtale utover natten...

 


Avreise fra Sikinos. Rock Cafè og hvor vi bodde
er det største bygget på bildet.


"Hjemme" på Koufunissi igjen!


Laila hos Nikita.


Stella og Anna (mor og datter).

Søndag 10. juli.

Vi sov lenge i dag og ”rakk” ikke badebåten til Pori klokka 1200... Det ble en Yogurt med tilbehør på To Kymo til frokost før vi la i vei til fots bortover mot et klippebad eller en strand i retning Finikas. Vi endte med en kombinasjon: En rullesteinsstrand. Vi hadde kjøpt med baguetter fra bakeren til lunsj så vi ble her lenge.

Etterpå ruslet vi innom Nikita for å ta en frappè og en øl før vi døset litt på rommet. Heldigvis stemte det at det nå også hadde kommet minibank på Koufunissi (ved Postkontoret), så vi tok ut noen fler penger. Rart med det: De forsvinner...

Kveldens middag ble inntatt på Neo To Rementzo hos Anna. Lang ventetid som alltid men verdt det! Nydelig mat og topp stemning!

 


"Poolen" vår. Vår egen plass bak klippene på Pori.
Hvem trenger annet basseng enn dette?

Mandag 11. juli.

Vi spiste frokost på balkongen og tok badebåten til Pori klokka 1200. Prisen var nesten som før: 3,50€ per person t/r. Det var heldigvis ledig på klippene bak stranda – vårt paradis – og blikkstille vann! Et digert, naturens eget svømmebasseng!

Atter hadde vi med baguetter til lunsj (til tross for at tavernaen på Pori nå var ferdig). Vi trodde båten returnerte klokka 1615, men den gikk 1600... Med andre ord måtte vi da gå den timeslange turen tilbake til byen. Alternativet med å vente på neste båt 1830 var ikke til stede. Vi tok oss en pause på den nye tavernaen ved Fanari med øl og frappè.

Så slappet vi av på rommet og spiste ”middag” på egen balkong: Brød, ost, grønnsaker, pølse og vin. En deilig aften.

 



Pori 2005: Ny taverna i forgrunnen, men
om de kan begrense seg, behøver ikke lagunen
å bli helt ødelagt.


Siste kveld på Koufunissi.
Ved kirken i hovedgata.

Tirsdag 12. juli.

Spiste frokost på rommet og tok badebåten til Pori klokka 1200. Fortsatt ledig på klippene ”våre”, så vi ble her hele dagen igjen med baguetter fra bakeren til lunsj. Var ikke så lett å snorkle i dag da det var mer sjø enn i går. Men dette ”svømmebassenget” må bare oppleves! Helt utrolig og kanskje den beste badeplassen i Hellas?

I dag rakk vi da båten tilbake klokka 1600 og endte hos Nikita med frappe og Amstel igjen J. Så tuslet vi opp i byen før middag for å kikke litt og kjøpe en ramme til bildet vi hadde med av oss sammen med Sofia, tatt for to år siden. Tok også ut penger for å ha med til Iraklia. Øyvind tok en øl på Cafeen / Internettcafeen ved siden av bakeren (uten å bruke internettet) mens Laila gikk ned på rommet for å smøre seg med den livsviktige myggoljen...

Bort til Anna for å spise igjen, men i dag var det enda lenger kø for å få bord helt ytterst på restauranten. Vi tok til takke med et litt inn i rommet etter tre kvarters venting... Sulten seiret! Nok en gang deilig mat!
Innom Nikita igjen for å ta en øl og si farvel før vi krøp til køys.

 


Onsdag 13. juli.

Måtte opp klokka 0800 for å pakke. Sofia ble litt overrasket da hun trodde vi skulle bli en dag til. Men hun hadde tenkt feil, for vi hadde hele tiden bestemt å reise i dag. Det gikk greit og vi betalte 55€ / 220€ for fire netter. Et deilig menneske å ta farvel med igjen...

Vi rakk en rask frappè på Limani (havnecafeen) mens vi ventet på Skopelitis. Den kom presis 0940 og vi var framme på Iraklia ca. 1050.

Det var ingen Martha der, så Øyvind begynte jo å tro at han hadde rotet med dagene... Vi tuslet opp med store sekker i varmen. Selvsagt bor hun helt på toppen av bakken... På forhånd hadde vi booket rom her via Maria, den hyggelige jenta som sitter på ”rådhuset” i havna. Hun er kjempesnill og ordnet dette + scooterleie for oss. De drev utleie før, men nå har en annen Maria tatt over.

Uansett: Martha kjente oss igjen i det vi tro inn gjennom porten! Hun trodde bare at vi skulle komme fra Naxos med Skopelitis i ettermiddag. Rommet var ikke helt klart, så vi gikk ned til Maistrali for å spise frokost. Yoghurt – nammenamm. Så gikk vi ned til Maria og ble sittende på kontoret å snakke lenge før hun ringte Maria med scooterne. Det var kos å se henne igjen og hun ba oss komme innom hjemme en dag.

”ScooterMaria” kom ned til oss med scooteren, så vi fikk ordnet det der. Gikk greit uten førerkortet igjen. Maria holder til vanlig til oppe på Panorama som ligger på toppen ovenfor Alexandra som Martha driver. 10€ per dag er en grei pris å betale for å ikke svette seg i filler i varmen...

Så svippet vi innom ”supermarkedet” (Perigiali) til Anna for å handle inn litt varer til dagene her på Iraklia. Vi kom så opp til et klart rom med ny uteplass av året på baksiden av rommet. Rommet koster egentlig 35€ per natt, men vi fikk det for 30€. Deretter ”scootret” vi opp til Panagia for å finne legen. Desverre var vi sent ute da han stenger klokka ett. Det betyr at vi må prøve han i Agios Georgios i morgen. Laila har nemlig utviklet noen utslett på det ene benet vi må finne ut av.

I varmen var det nå naturlig å kjøre ned til klippene ”våre” nedenfor campingen ved Livadi. Ble der en lang stund før vi tok en sen lunsj på Maistrali.

Det er så utrolig stille og godt her! Vi slapper av litt på rommet på ettermiddagen før vi går for å spise middag.
Vi spiste hos de koselige gamle folkene som holder til på tavernaen lengst til høyre nede ved stranden i Agios Georgios. De har ingen meny og snakker ikke engelsk, men hun forteller velvillig hva de har, så det er ingen problem. Det var masser av katter her som virkelig hadde litt av et show for oss mens vi spiste.

Vi orket ikke å stikke innom tavernaen til Vangelis på veien hjem, da det var så mye folk der, men dro innom takterrassen på Perigiali og tok en øl før vi køyet i stedet.



Utsikten vi elsker: Fra Maistrali ser man rett ned
på havna i Agios Georgios på Iraklia.


Klippene "våre". Livadi i bakgrunnen.


1. Scooteransvarlig...




 


Snorkelmannen...

Torsdag 14. juli.

Spiste frokost utenfor rommet og reiste deretter ned til Agios Georgios for å finne legen. Det er det lille huset ovenfor Annas ”supermarked”. Lailas utslett har spredd seg og er ”irritert”. Laila får salve og antibiotika mot noe som visstnok er en mikrobe/bakterie som lever i vannet. Rart, dette skjedde også på Koufunissi for to år siden da Øyvind fikk samme bakterie, men i øret. Ufarlig, men må kureres.

Vi skjønner brått at vi har tatt ut litt lite penger på Koufunissi, så vi reiser innom billettkontoret for å sjekke båtbilletter/priser og veksling. Sistnevnte kan de ikke hjelpe oss med. Vi treffer også på Aki igjen (BarAki) som er svært så hyggelig og mener kanskje de kan veksle på Maistrali. En rask tur innom viser at Niko gjerne veksler fra Norske til Euro for oss! Så kjører vi for å snorkle og bade ved campingen igjen. Helt blikkstille i dag og ideelt for snorkling.

Kjører til Maistrali for å veksle (han gir oss 85€ for 700,- NOK, noe vi er svært fornøyde med!) og for å ta en frappè.

Atter en middag på Maistrali på kvelden, men det blåser voldsomt i dag, så det er nesten litt kaldt. Vi tok en liten høflighetsvisitt innom Aki etterpå før vi gikk ”hjem” for å sove.

 

Fredag 15. juli.

Det blåser fortsatt veldig mye på øya.

Spiser frokost utenfor rommet igjen (en deilig start på dagen i grunnen) og kjører atter ned til klippene for å bade. Det blåser for mye til at det er noen vits i å snorkle i dag desverre. Vi tenkte å gå turen til kalksteinsgrottene på andre siden av øya i dag, men Øyvind er ikke i form (en begynnende influensa?), så vi velger å utsette det til i morgen. Vi kjørte opp til Panagia og spiste en sen lunsj på byens eneste taverna, To Steki. Vi prøvde stedet til Vangelis på kvelden. Det var bare oss og en fem-seks bord til der, men vi måtte vente en time og 10 minutter på maten (to stk. souvlakis)... Slitsomt med all denne ventingen, spesielt da Øyvind ikke følte seg i form. Vi køyet derfor tidlig i dag.

Lørdag 16. juli.

Startet med frokost utenfor rommet som vanlig. Desverre har vi et relativt slitsomt gresk/italiensk nabopar med tre (!) barn (et rom på hver side av oss) som vekker oss alt for tidlig hver dag nå...

Vi kjører som vanlig ned til klippene ”våre” og blir der lenge. Det virker som om vinden har tenkt å løye litt i dag.
Vi spiser lunsj på Maistrali, før vi bestemmer oss for å ta turen til grottene.

Vi kjører opp mot Panagia og tar av ved ”rensestasjonen” (aner ikke hva det er), omtrent halvvegs opp der skiltet mot ”cave” står.  Denne veien er svært dårlig! Den minner mer om et eseltråkk, så kjør sakte! –”Veien” ender på en liten plass som heter Athanissos. Der finnes kun et hus og noen ruiner. Det viser seg etterpå at Niko fra Maistrali eier plassen og at han pleier å leie den ut (!) til samme turister år etter år. Det var ingen mennesker å se da vi var der, men mange høner og haner i stedet... Derfra måtte vi begi oss til fots til grottene. En tur som i følge Niko vil ta en time til halvannen. Det er tidvis veldig dårlig merking av stien, men vi fant da frem til slutt. Det tok ca. en time og et kvarter å komme seg dit, så vi følte virkelig vi hadde gått øya rundt. Men bonusen var all den flotte naturen vi fikk se underveis dit. Men stien er vanskelig å gå, med masse ulendt terreng og mye spisse steiner. Da vi endelig kom frem, måtte vi krype inn den ca. 50 cm høye åpningen som var inn dit. Desverre var ikke lommelykta noe særlig tess og alle stearinlys som sto der var så og si nedbrent (og hva visste vel vi om at vi burde ha med det?). Neste gang: Stor lommelykt og masse kubbelys! Det vi så var i alle fall meget flott og fasinerende! Litt kirkelig følelse over det hele. Vel verdt turen! (Selv om vi nå ma ta den enda en gang...).

Veien tilbake igjen var tung! Vi hadde beregnet litt lite vann i sekken, men klarte likevel turen på en time. Det var et kjærkomment syn å se igjen scooteren! Nå var det godt med en lang dusj!

Atter en tur for å spise middag på Maistrali. (Uten tvil øyas beste restaurant med mest variasjon i menyen). Vi begynner dog (jada, det er sikkert vår skyld og) å bli litt matleie etter snart 14 dager med souvlaki, ”sitronsaus” og stekte poteter, pasta eller pizza. Rart, vi som vanligvis er her i tre uker i slengen. Øyvind tok en tur til Aki og der var det for en gangs skyld fullt hus og fullt trøkk! Bare gresk musikk, men likevel. Niko og ”alle” andre fra øya kom etterhvert. Laila tok derimot en tidlig kveld (selv om det var lettere sagt enn gjort, naboene tatt i betraktning).

 



Tidlig på turen, med Panagia i bakgrunnen.


På vei på "baksiden" av øya ned mot grottene.


Laila utenfor selve huleåpningen.



"Hovedgata" i Panagia.



En port ut mot landskapet og
det store blå i Panagia, Iraklia.



Fra Panagia i retning Amorgos.
 

Søndag 17. juli.

Vår siste dag på Iraklia. Feriens tristeste!

Vi spiste utenfor rommet igjen, og reiste rett opp til Panagia for å treffe igjen legen da utslettene til Laila ikke ser ut til å forsvinne. Riktignok sa legen at det var best å ikke bade, men i 35 grader og med en badeengel, er ikke det lett... Laila får litt fler medisiner og vi kjører litt rundt i Panagia (dvs. Opp og ned ”gata”), før vi stopper ved Marias hus (vegg-i-vegg med legekontoret).

Hun stelte i stand lunsj da vi kom, men vi kunne bare komme inn og snakke mens hun kokkelerte! Det er så merkelig: Vi nordmenn er ”oppdratt” til å måtte ringe eller avtale på forhånd når man skal på besøk, mens her er det den naturligste del av verden at man bare stikker innom noen!

-Vi hadde det kjempehyggelig her, og fikk ”streng” beskjed om at vi neste gang måtte komme tidligere i oppholdet og bli og spise middag med familien!

Etter å ha sagt hadet til Maria, kjørte vi enda litt i Panagia for å ta litt bilder før vi satte kursen ned til klippene og sjøen igjen.

Lunsj på... ja; Maistrali igjen. –Forøvrig beste plass å bare sitte og glo utover havna...

Etter lunsj kjøpte vi billetter til speedbåten som skulle frakte oss til Santorini i morgen, og ringte til Anna for å melde vår ankomst slik at Stavros kunne hente oss på havna. (Båten koster ca. 18€ per pers). Speedbåten går ikke i kraftig vind, men da det praktisk talt ikke blåser lenger skulle den gå som normalt. Uansett hadde vi fått byttet i billetter til Skopelitis i tilfelle kansellering.

Vi tok et sent siste bad på klippene igjen, og vannet var enda bedre nå da klokka var halv sju syntes vi. Varmere og ”mykere” på en snodig måte. Vemodig men deilig. Neste år tror jeg det blir bading etter lunsj hver dag!

Vi leverte så scooteren og betalte 40€ for våre fire døgn (her går det på dager og ikke klokkeslett) og 4€ for fire liter bensin. 
Sjekket også hva Maria tar for rommene sine, og det koster 35€ i juli og 45€ i august. Vi kikket, og de så veldig (!) bra ut med flott utsikt og balkong på alle rom. Som et tips kan nevnes at rom 5 og 6 er best, deretter 7 og 8.

På kvelden tok vi med oss litt vin og melon og satte oss ned på en av benkene på kaia og lot bare mørket sige på. En deilig plass på jorden dette... Deilig og stille.

Middag på Maistrali igjen, men vi var lite sultne så det ble ingen fråtsing i dag. Vi avsluttet med en farvelkveld hos Aki før vi krøyp til køys i ett-tiden.


Snufs... siste minutter på havna på Iraklia.


Hos Anemomilos Studios. Flott nytt basseng med
bobler! God slutt på en god ferie!


 

Mandag 18. juli.

Vi måtte opp klokka ni for å pakke ferdig og rekke en yoghurt-frokost på Maistrali. Vi la sekkene i bilen til Martha så hun kunne kjøre dem ned da båten skulle komme, betalte henne og gikk for å spise.

Satt på Maistrali til nærmere 1115 før vi måtte si farvel til Niko og noen nordmenn vi hadde snakket litt med der, og satte kursen ned mot havna. Båten var ½ time forsinket, men Martha kom med bagasjen vår da hun skulle. Vi sa hadet til henne og steg ombord i båten vi trodde skulle rett til Santorini, eller i ”verste” fall via Ios. Neida: Den skulle via Schinoussa, Koufunissi og Amorgos før den kom til Santorini... I tillegg ankom vi en time for sent (1530). Stakkars Stavros som hadde ventet.

Men han hadde en hyggelig overraskelse til oss: Vi skulle få en av fire suiter på deres nye hotell like nedenfor det gamle! Dette stedet skal de drive samtidig som det gamle. Virkelig bra! Stue og bad nede og messanin med seng. –Her skal vi bo neste gang vi skal til Santorini! Alt var nytt og flott, bedre lydisolasjon i dører og et større svømmebasseng med massasjedyser. Vi betalte 60€ for rommet inkl. aircondition og kjøleskap.

Vi gikk for å hente det Anna hadde oppbevart for oss siden sist på det andre hotellet, og snakket litt med henne. Så tok vi ut penger og spiste en slitsom lunsj på torget i Thira. Puh så bråkete det er med alle disse menneskene rundt oss igjen... Vi gikk tilbake for å bade og slappe av før vi skulle ut på kvelden.

Vi fant en meget god italiensk/gresk restarant (Caesar) i en bakgate til kalderaen og spiste og drakk godt for en billig penge. Anbefales!

Så handlet vi litt, bl.a. noen deilige chillout cd’er til Laila og avsluttet med et glass på kalderakanten. Kjøpte med baguette til frokost dagen etter. Nå er det liksom ubønnhørig slutt på ferien...

Tirsdag 19. juli.

Sto opp klokka halv åtte og pakket ferdig og spiste frokost på rommet (baguetten fra i natt). Stavros hentet oss litt over ti for å kjøre oss til flyplassen. Han fikk 15€ for all kjøring og hjelp. Selv om dette er inkludert, synes vi det er hyggelig å gi noe for det.

Flyet gikk ca. 1210, bare et kvarter forsinket. Med andre ord er årets loffetur over, og vi må vente et år til å komme ned igjen. Men det skal vi!

Vi sees i 2006 Hellas!