- ØYLOFFING I HELLAS 2003
- 5. - 26. juli 2003
MIKRWS KYKLADES ELLADA
|
||
| Så ble det atter en uforglemmelig tur til vårt elskede Hellas og Kykladene da... | ||
|
Lørdag 5. juli Som vanlig startet vi med å fly til Santorini, men å bli hentet en lørdag morgen (første offisielle feriedag) av en taxi kl. 0415 var kanskje litt tidlig.... Vi flyr med MyTravel kl. 0610 og lander på Santorini kl. 1100 lokal tid. Utrolig deilig å få en så god og lang 1. dag i Hellas og.
Det var allerede 34 grader da Stavros hentet oss for å ta oss
med til Villa Anemomilos som vanlig. Et deilig, rent sted og et av de få med
svømmebasseng til denne prisen på øya. For oss er dette nesten som å komme
hjem... Deretter tusler vi rundt på Kaldera-kanten. Vi har så innmari lyst på skikkelig Gyros til middag. Men her har ingen det. Men vi fant det + excellent service nedenfor torvet, på restauranten ”El Greco” (i 2. etg. Nedenfor banken oppe på verandaen). Gyrosen her er bra! Så tok vi noen glass rødvin på ”Chroma” før vi hoppet i seng. All annen handling tar vi på hjemveien... |
|
|
Så var det opp kl. 0800 da.... For det må man om man skal ta ferge videre. Stavros kjører oss + en annen norsk(!) familie til havna. Der skal vi ta den ”noe” slitne Express Poseidon kl. 1000 via Ios til Naxos. (Den går forresten videre til Paros). Men først var det en hyggelig frokost på havna. Selvsagt med en iskald Frappè til! Båten var fremme en halv time forsinket klokka 1330. Da strenet vi innom Lemon langs havenpromedaen på Naxos for en skikkelig gresk lunsj. Så langt den BESTE greske yoghurten med nøtter, honning og frukt vi har spist! Den fikk selskap av fersk og hjemmelaget appelsinjuice og sjokoladeshake.
Skopelitis dro et kvarter forsinket (1515) fra Naxos. Endelig
på tur igjen... Vi spør øyas ”fikser” Anna atter om rom, men hun er fullbooket igjen. Vi ”overser” Athina fra Angelos vi bodde hos i fjor (har ikke lyst å bo varmt og trangt midt i gata igjen), og går rett på neste dame som har stedet ”Alexandra”. På toppen av bakken, med flott utsikt og bare 25€ per natt. V i blir med opp, og dette er helt ok. Damen heter Martha, er opprinnelig fra Albania og svært hyggelig! Hun driver dette stedet for en gammel dame om sommeren og bor på Naxos om vinteren. Rommet inneholder vifte og kjøleskap, så da er vi fornøyde! Det er felles uteområde rett utefor rommet, og en stor, felles terrasse samt kjøkken på forsiden med nydelig utsikt utover Agios Georgeos som ”byen” heter. Dette er nydelig og den ekte feriestemningen melder seg umiddelbart. Det blåser nokså mye, og er ennå ikke den trykkende heten vi har opplevd før. Dessuten er det merkbart mindre turister. (Selv om det gudskjelov ikke er mange som har funnet denne øya enda heller). I alle fall er det ferre folk på Skopelitis’en og på Naxos enn vi er vant til. Vi tuslet ned for et ettermiddagsbad på bystranda, så handlet vi hos alltid smilende Anna i butikken (samme Anna ja) før vi tuslet opp på rommet. Vi satt lenge og nøt denne fantastiske stillheten vi bare opplever på Iraklia, ute på terrassen før vi la turen ned til Perigiali for å spise middag. Deretter bar det en tur oppom Aki, hvor vi fikk i oss alt for mye å drikke... Jeg kjente det skikkelig på morgenkvisten og visste ikke at det gikk an på ferie.... |
|
|
|
Det ble, gårsdagen tatt i betraktning, å sove lenge i dag. Men vi sov urolig, selv om det ikke var for varmt. Laila sto opp rundt elleve, mens jeg ikke klart å vakle meg ut av senga før rundt halv to... Etterhvert gikk vi da ned til Mistrali for en brunsj. Vi brukte ”litt” lang tid i dag... Innom Anna og handlet litt før vi gikk til klippene ”våre” nede ved campingen. Deretter slappet vi av på terrassen før det også ble middag på Mistrali. Det var deilig med en skikkelig gresk souvlaki igjen med nydelige hjemmelagede ”pommes frites” (vi kaller det poteter i all enkelhet – som grekerne), tomater og løk + litt tzatziki. Apropos: Det virker som om desto mindre øya er, desto bedre Tzatziki! Jeg var litt redusert i dag, så vi gikk rett hjem etterpå og la oss ”tidlig”.
|
|
|
Laila sover fortsatt veldig urolig og våkner allerede klokka åtte. Laila tar seg litt melon og litt juice utenfor rommet mens hun venter på ”syvsoveren”... –Er det ikke ferie? Det blåser fortsatt. Veldig godt på dagen, men Laila trenger genser på kvelden/natta. Vi gikk ned til Perigiali for å spise frokost. Det ble brød + syltetøy og varm baguette med skinke, ost og tomat. Vi gikk så ned til Maria i ”rådhuset” nede ved bystranda for å leie en scooter. Vi fikk den som sto på brygga nedenfor, klar med nøkkelen i. Så scootret vi ned til klippene våre ved campingen igjen. Vi solte oss, snorklet og badet før det jammen var lunsj alt. –Vi suste over til Maistrali og hadde en ekte gresk lunsj, med gresk salat og tzatziki, for ikke å glemme både Amstel’en og frappè’n. Vi ble sittende her på terrassen lenge og lengre enn lenge... Drømte om hus her på Iraklia (en dag!). Trygve sender meg masse meldinger om både torden, sludd og storm hjemme i Norge... Hmmm Så kjørte vi opp til Panagia (chora) til Marias hus for å betale for scooteren og få kvittering. Vi ble invitert inn på et glass... Amstel! Maria er bare utrolig! –De har et flott nyrestaurert gammelt hus helt i ”vår” stil. Nydelig utsikt over Kykladene og helt til Astypalea faktisk. Maria forteller at man kan få en tomt på ca. 300 m2 for rundt 150 000 NOK og et lite hus til ca. samme prisen... Drømme-drømme. Så kjørte vi en tur nedom den vakre kaia før vi slappet av på terrassen hos Martha og dusjet for å gå å spise. Denne gangen dro vi for første gang til restauranten som også skilter med rom og ligger helt til høyre om man står nede på bystranden, like bakom ”rådhuset”. Det var det en gammel, blid kone og hennes mann som drev restauranten. De hadde tre hovedretter på menyen, og etter en titt i grytene hennes, falt valget på Keftedes (kjøttboller). De snakket ikke et ord Engelsk her, så jammen var greskkurset godt å ha likevel. Dette var god, hjemmelaget mat, og det eneste vi hørte der vi satt helt alene, var bølgene som skvulpet mot land. Ekte gresk – slik vi vil ha det! I huset ved siden av driver kelneren fra Perigiali i fjor, og hans kjære å pusser opp. Der åpner de nemlig en Ouzeria på lørdag. Akkurat dagen etter at vi har reist selvsagt... Etter maten prøvde vi den nye baren på taket hos Perigiali. Flott plass og utsikt, men desverre ødelegger musikken for stillheten. Vi måtte nesten innom Aki en liten tur før vi sneglet oss i seng. |
|
Laila sov for første natt på ferien ordentlig godt, og våknet
først klokka ti. Så ble det frokost på Maistrali før vi kjørte bort for å bade,
lese, sole oss og snorkle. Lunsjen tok vi oppe i Panagia, på den eneste
tavernaen der oppe, To Steki. Det er helt fantastisk å sitte her oppe på
takterrassen med panoramautsikt over store deler av kykladene. Nå har jo Iraklia
en veldig høy fjelltopp også, og dette er på vei opp dit. Som så mange andre
steder, plasserte de hovedstedene på øyene høyt oppe, for å unngå pirater og
andre krigere fra havet. |
|
|
Vi våknet i ti-tiden og Laila som vanlig oppe først og satt seg ut. Sønnen til Martha, Alexandro, er litt slitsom... Skal ta Laila på magen hele tiden og klyper hardt! Så står han bare der og ser på en... Skummelt! Det ble så en frokost på Maistrali. Laila var så ”heldig” å få myggestikk nede på havna i går, på begge føttene. De har hovnet kraftig opp. Etter frokost bar det som vanlig til klippene for å bade og sole oss. Vi dro opp til Panagia for lunsj i dag, og kjøpte samtidig litt bensin her... Ja, de har alt her. Bensin, taverna, mini-marked etc... Så dro vi ned til Agios Georgios og kjøpte fergebilletter videre den laaange veien til Amorgos og Astypalea, samt handlet litt hos Anna før Laila la seg nedpå en times tid. På kvelden satt vi lenge på terrassen sammen med et tysk par og en italiensk far og hans sønn på ca. 10 år. Italieneren var veldig hyggelig og vi snakket lenge. Det ble en sen middag hos Maistrali, og Laila var veldig trøtt. Antageligvis pga. En tablett hun tok mot kløen. Laila la seg rett etter middag, mens jeg tuslet over til Aki og tok et par glass vin før jeg og la meg. |
|
|
Vi våknet litt før kl. ti. Vi fikk lov å beholde rommet til
klokka tre fordi vi var så spesielle og hyggelige(!)
Vi dro og tok en frokost på Maistrali, dro nedom Maria og spurte
om vi kunne beholde scooteren til Skopelitis kom, og det fikk vi. Hun skulle
ikke ha noe for det heller... Etter klippebad og vemod for å reise fra
denne øya vi nå er totalt forelsket i, måtte vi til rommet for å pakke og ta en
dusj ved to-tiden. Det ble en pizza til lunsj på Maistrali, og deretter kjørte
jeg scooteren ned til Maria, mens Laila satt på med Martha og bagasjen ned til
havna. Det vare veldig trist å reise herfra denne gangen, men vi kommer tilbake! Det var endel bølger, så derfor satt vi ute til vi hadde vært på Koufunissi, så satte vi oss ned og inn i ”baren”. Vi ankom Katapola og Amorgos i rute, klokka 2130. Det var masse ”romraggere” i havnen, så vi var vel litt raske når vi tok det første og beste rommet med airconditin for €35 bak havna (kan hende det heter Katapoliana). Etter rask innlosjering gikk vi rett til Erato og Andrea for å spise Hellas’ beste pizza igjen. Og Andrea kjente oss igjen fra i fjor! Det var kjempekoselig! Etterpå ble det en røyk på takterrassen før vi la oss. |
|
|
Vi sto opp klokka åtte og fant fort ut at vi ikke hadde varmtvann til dusj, så det ble kalddusj... De svarte bare ”ja ja” på at det var det på kvelden. Vi ble lettere irritert, men sånn er det... Så ble det frokost nede ved havna. Båten skulle egentlig gått 0945, men var forsinket. Jeg gikk på Internettcafe og Laila soset rundt inntil båten endelig kom. Da var klokka 1130... Båtreisen gikk fint, men C&A Ferries har slitne båter! Vi var innom Egiali og kjørte hele veien rundt Amorgos (den ER stor!) før vi var ute på åpent hav og på vei til Astypalea. Når vi kom dit ventet det endel ”romraggere”. Vi ble med mannen med rød Lada Niva opp i byen (Chora) til Kalipos Studios (ovenfor Aphrodite). En skikkelig hyggelig fyr med et stort studio til oss. Godt med god plass, luftig og med aircondition og balkong. Det negative var at balkongen hadde ”utsikt” midt i mot nabobygget, mens vi bare så litt av Chora’n og vindmøllene. Dessuten var det stekende varmt der nede og uten noen form for parasoll eller annen solskjerming. Vi gikk rett ned til havna for å spise der. Vi leter fortsatt etter ”atmosfæren”.Vi tok så turen opp ”1000 trappetrinn” (det var verdt det!) til Castro og fantastisk utsikt!
Her oppe var det falleferdig (under restaurering) men likevel
flott. På veien ned tuslet vi innom en butikk og handlet me oss drikke +
frokostvarer. Vi hadde reist langt, og var slitne etter turen, så vi la oss
nedpå litt. Det var mye bråk hos naboen samt enormt med vind. |
|
Søndag 13. juli Vi sovnet jo med vinduer åpne kvelden før, og nå om morgenen var det vindstille og sola hadde skint inn... Varmt! Da var det igjen med vinduene og på med AC’en... Så sov vi godt til klokka halv elleve. Men det ble frokost midt i solsteiken på verandaen før vi igjen trakk inn i skyggen. Sånn litt etterhvert kom vi oss da ut for å leie en scooter. For det må man ha på en så stor øy som Astypalea! Vi kjørte sør-vestover og forbi Livadia til Agios Konstantinos. Dette er jammen en grønn øy i forhold til hva vi er vant til. Mye grønne ”lunger” p.g.a. vann i grunnen. Men å kjøre vanlig scooter utenfor asfaltveiene her var en prøvelse J Stort sett grusveier. Vi så mange idylliske og flotte små strender og bukter, men desverre når man ikke disse via veien. I Agios Konstantinos var det en liten kiosk og utleie av solsenger og parasoller (6€ for oss to). Alle strendene her ser ut til å være av småstein, så en seng var ikke å forakte. Vi ble her til halv fem og returnerte til Livadia for å spise sen lunsj. Det virket på oss som om alle tavernaene her serverte de samme fire-fem retten og alltid er tomme for noe. Stort sett det samme som de andre... Vi spiste litt pastitio og deretter dro vi for å handle litt og sjekke fergetider. Men bilettkontoret var stengt... vel, vel. –Vi sovnet igjen litt på kvelden, og gikk omsider ut for å spise middag på Akti (?) med utsikt over Scala og Chora. De hadde de samme rettene her. Ferdiglagede og ikke varme. Folk er utrolig hyggelige her, men likevel er det ”noe”... Vi gikk bort til havna etterpå og tok et glass vin, før vi gikk trappene opp til oss selv og la oss.
|
|
|
|
Mandag 14. juli Laila sover bare bedre og bedre nå. Og det er godt for meg og. Den siste time på morgene satte hun på AC’en. Det var så varmt ute at vi tok frokosten inne i dag. Så vasker vi litt klær mens vi er litt i ro. Er såpass enkelt å gjøre dette, samt at det tørker så fort i sola her. Og på denne måten kan man reise ”lettere”. Det er viktig når man skal pakke for tre uker vekk fra vaskemaskin. På billettkontoret får vi beskjed om at båten ikke går herfra på tirsdag, men på onsdag. –Og vi som følte for å komme oss videre... Men sånn er det, og ingen andre muligheter finnes, enn å vente. Vi får uten problem bo enda en natt på Kalipso, men antageligvis må vi bytte rom. I dag kjørte vi den andre veien på scooteren ”vår”. Nordvestover. Og her var det jammen mindre turister og mye (!) koseligere. Små viker og strender over alt.... Vi kjørte ut i Maltesani, litt til høyre for stranda på en liten vei og la oss ned på en bitteliten strandflekk helt for oss selv.... Dette var etterlengtet! Det er slik vi elsker Hellas! Vi tok etterhvert en deilig lunsj litt ovenfor byen. Stedet het ”7 stars” og var hos en koselig familie. De har forøvrig rom med balkong og utsikt over byen/havet. Her kan det nok tenkes vi vil bo neste gang! Ser kjempekoselig og flott ut her. Jammen fikk vi litt annrledes og bedre inntrykk av Astypalea nå. På kvelden spiste vi middag litt bak havna nede i Scala. På en ekte gresk taverna. Maistrali. Her var det god mat og veldig trivelig under pinjetrærne. Etterpå gikk vi hele veien opp til vindmøllene for å handle litt. Vi fant en fin butikk der, og jeg fikk kjøpt et kjede og Laila handlet både kjed og armbånd. Så havnet vi på en bar enda lenger oppe mot Castro. Etter Lailas utsagn er dette en bar med potensiale... Det var litt feil musikk og litt lite utsikt p.g.a. husene foran.
|
|
Takket være AC’en sover vi nå rolig og godt (dette gjelder spesielt Laila)... Vi er oppe i 10-tiden og blir bedt om å flytte rom etter vi har spist. Det var virkelig verdt pakkingen! Balkong med utsikt over byen, havet, Castro, vindmøllene... Nydelig her oppe og helt usjenert! Fortsatt et minikjøkken, og akkurat stort nok til oss to. Deretter hiver vi oss på scooteren og reiser samme vi som i går, nordvest. Vi skal til Vathy som ligger ca 15-20 km herfra og er helt i enden av øya, helt i nordvest. Det ble en (puh) humpete tur med mange pauser. Like etter Maltesani endte asfalten, så var et bare nesten hele veien igjen på grus... Laila fikk ”litt” vondt i rumpa under turen, men dette var visst verdt det! Utrolig vakkert her og omtrent folketomt overalt. Små viker og strender... Vathy var utrolig flott – også så grønt som det er innimellom. Rart. Dette er vi ikke vant til i Hellas nei. I selve Vathy var det fem-seks hus inne i en nesten lukket vik med en sandstrand innerst. Nesten helt nede på brygga ligger en taverna (muligens med rom) hvor vi tok en frappè før vi gikk bort til stranda og både solte og badet oss. I tillegg til oss var det bare en italiens familie tilstede. Desverre var bunnen gjørmete og med masse gress på, så vi ble ikke veldig lenge her. Utrolig langgrunnt og varmt vann forresten. Etterhvert ble vi sultne, og jeg kunne tenke meg å reise tilbake til ”7 stars” for en lunsj, og kan hende en Amstel... På veien tilbake stoppet vi i en utrolig flott vik kalt Ormas Agralidi, som fikk tankene hen til den norsk fjellheim. Det så nesten slik ut, med helt klart vannog bjelle-sauer over alt. Et par gamle og tilsynelatende forlatte hus lå der like ved og omkranset atmosfæren sammen med en olivenlund, geiter og en steinstrand som vi badet fra. Like bortenfor lå en gammel, liten gresk kirke. Her ville Laila hatt hus... Det var nok en god lunsj på ”7 stars”, selv om han bare hadde en hamburger... sa han. Da maten kom, viste det seg at det var to hamburgere på en porsjon... Så han hadde altså ment at de bare hadde en porsjon! A-ha! Etter tilbakekomst romet, sov vi litt før vi reiste ned for å levere scooteren. Så tok vi turen innom et nydelig, lite arkeologisk museum. Så handlet vi litt pålegg og annet, for med den utsikten, skulle middagen være på balkongen i kveld! Dessuten hadde jeg kjøpt ferske baguetter fra bakerbilen som tilfeldigvis kjørte forbi da vi byttet rom i morges... Det var deilig å slappe av ”hjemme” en kveld. Siste kveld på Astypalea ble spesiell. Spesielt fin! |
|
|
Onsdag 16. juli Vi ble kjørt ned til havna for å ta ferga som skulle gå klokka 0930... Men alt i alt ble vi nesten tre timer forsinket til Naxos... Det resulterte i at vi ikke rakk båten til Ios, hvor vi hadde tenkt å være to netter. Vi kunne riktignok ventet på fergen klokka 2330, men da ble det mye pes med rom og stress for bare en hel dag. I etterpåklokskapens tegn, skulle vi vel ha gjort dette i stedet. Men vi leide heller en liten Polo Open Air med soltak (men AC er nok bedre!) her på Naxos for nå skulle vi gjøre det vi til nå ikke har gjort: Nemlig se øya vi vanligvis bare har som transfer-stopp. Vi lempet inn sekkene, kjørte innom et supermarked og la i vei sørover.Til slutt havnet vi slitne i Agia Anna, hvor vi fant et greit rom (vi hadde lett nok alle steder underveis syntes vi). Det viste seg å være ”den” charterplassen. Med strandpromenade og greier.... Men helt ok for en natt da. Vi betalte hele 30€ for ei natt, og fikk låne en vifte. Så ble det omsider litt mat da. På chartervis... |
|
|
Vi spiste frokost på strandpromenaden blant alle svensker og nordmenn, før vi kjørte innover i landet. Først til Halki, gjennom Filoti og til Apiranthos hvor vi spiste lunsj. Så langt hadde ikke våre sinn sett noe storslagent... Vi er nok forutinntatte nå, men... Apiranthos er en fin by den, men mangler noe... Vi ville videre og ned til sjøen igjen, så vi kjørte de morsomme, svingete veiene ned til Montsouna på østkysten. Etter litt uheldig valg av rom (virkelig skittent!) fant vi oss et rom inne i ”byen” til 30€ per natt. Vi tuslet ned til stranda nedenfor og la oss til å sole oss, lese og bade. Vi er vel glade nå, for at vi bare har en natt her før vi skal til vårt elskede Koufunissi vi kan se over på... Middagen i dag ble inntatt på en av to pittoreske tavernaer nede på havna. Lite folk og koselig, med bra mat. Det ble tidlig i seng i dag. |
Fredag 18. juli Vi spiste litt på rommet før vi la i veg nordover. Det er rart med det, noen plasser i verden trives man ikke som andre. Naxos er for oss en av dem. Uansett, vi kom ikke lange biten, før en gammel greker stoppet oss, åpnet bakdøra og satte seg inn i bilen! Han skulle til Apiranthos og var en koselig fyr, som sikkert så på bilskiltene og tok det for gitt at vi var grekere... Vi fikk i tillegg praktisert litt gresk. Etter å ha sluppet av mannen, kjørte vi igjennom og forbi Coronos, Skato og Coronida, forbi Apollon og hele nordkysten tilbake til Chora, Naxos by. Denne delen av Naxos likte vi mye bedre enn den midtre og vestre delen. Naxos er innimellom nokså frodig, og vi så også en liten bekk. Men likevel er det heller tvilsomt om vi noensinne kommer til å bruke Naxos til noe annet enn transfer-øy.
Vi var inne i Naxos by ca. 1330, leverte bilen og konstanterte null
feil. Litt over 1500 var det avreise atter en gang med M/S Skopelitis. Første stopp er som vanlig Iraklia. Der nede på kaia sto Martha, hennes søster og Alexandros og vinket til oss... Vi hadde mest lyst til å hoppe av... Ikke ofte vi får klump i halsen, men det gjorde vi nå. Men ca. kvart på seks var vi på Koufunissi. Og der sto Sofia og ventet på oss! Så koselig og deilig å være tilbake til Kykladenes reneste rom! Overfarten til Koufunissi var sinnsykt varm, så vi gikk rett ned for å bade på bystranden. Så ble det en god dusj. Jeg kan kjenne og føle både dusj, lukter og lyder her jeg sitter å skriver dette, og det er ubeskrivelig hva man får av reiselyst da... Uansett, vi gikk opp for å hilse på Jean Louie før vi skulle spise på Stellas (To Rementzo) og hilse på Anna, som også kjente oss igjen! Deilig. Prisene hadde nok gått opp noe på To Rementzo ja... Da Louie ikke stenger før klokka ett nå, avtalte vi at vi heller skulle ta et glass i morgen. |
|
|
Vi tok det med ro denne morgenen, og spiste frokost på Kalimia i
11-tiden. De skal ha for å lage kanskje verdens beste yoghurt med frukt, nøtter
og honning her. Så dro vi innom rommet og hentet ”sakene” og la i vei til fots i
den varmen. Heldigvis litt vind, men fy så varmt. Det var mye turister på veien
bortover så vi la oss litt for oss selv på en karrig klippe og ble der noen
timer. Til lunsj var det en medbragt baguett fra bakeriet. Vi var ikke tilbake
hos Sofia før klokka 1800, og Laila sloknet momentant i hele tre timer! Jeg fikk
en time eller to selv og da... Så godt uthvilte, la vi avsted til Fanari for å
spise gyros. Men, det var tomt. Da ble det en deilig pizza som bare Fanari lager
den på oss begge. Vi gikk innom rommet med pizzarestene (lunsj), før vi gikk opp
til Louie. Vi satt utenfor hos Louie sammen med han og en annen hyggelig dame
til klokka var 0100. Men Louie hadde dobbeltbooket seg... Han skulle møte en
annen fyr for en drink. Men han fikk gaven sin fra oss, en skjorte! |
|
Jeg klarte ikke å karre meg ut av sengen før klokka hadde passert halv elleve... Vi gikk opp til Kalimia for å få med oss verdens beste yoghurt nok en gang. Men det var mye folk her i dag. Og egentlig er vel ikke Kalimia det billigste stedet på Koufunissi, men vi har jo endel minner herfra da... Vi tar 12-båten til Pori, som koster det samme, 3€ per person tur/retur. Det var desverre mye folk på brygga, så det er tydelig at vi har kommet mere midt i gresk og øvrig Europeisk ferietid nå... Det blåser mye på Pori i dag, men det er fint litt i le, og deilig å være tilbake på hva vi mener er Hellas absolutt flotteste strand! Men vi legger desverre merke til en ikke fullt så hyggelig nyvinning: De bygger hus eller taverna her på nydelige Pori... Det er nok begynnelsen på slutten hva ”ubeobodd” strand betyr i alle fall. Vi liker det ikke, men Koufunissi er fortsatt vår spesielle øy, og Pori er nydelig. Men la oss ikke få strandpromenade og annet her! Vi tar uansett 16-båten tilbake, og må innom Nikita for å ta en frappé og en Amstel på meg. Deilig etter en dag på stranden. Deretter stikker vi å handler inn til en deilig piknik i solnedgangen. Vi gikk til den samme plassen som i fjor, på plassen nede ved vannet, i le av veien bak og med Naxos rett i mot mens sola sakte slipper seg ned. Vi koste oss glugg ihjel med baguetter, ost, pølse, paprika, plommer og hvitvin. Finnes lite bedre enn solnedgang over Naxos og til lyden av bølgeskvulp samtidig som vinen hjelper på med sitt. Vi gikk forbi Marias, og tok et glass rødvin før vi tok en tidlig kveld. Når vi kom tilbake, sto deilig riskrem i kjøleskapet med hilsen vertinnen (Sofia). Det har blitt litt friskere vær nå også, så rommet kjennes ikke lenger ut som en bakerovn. |
|
|
|
Planen var å ta 10-båten til Pori i dag, men da Laila våknet kvart over ni og jeg en halv time senere, utgikk det. I stedet tuslet jeg opp til bakeriet og kjøpte fersk brød til frokost på verandaen. Ja, livet er jammen et slit... Vi gikk innom og tok en kopp kaffe nede hos naboen til Sofia, og sløvet oss deilig før vi tok 12-båten til Pori. Det blåser mye i dag også. Tok 16-båten tilbake til chora i dag igjen, og i vante skritt innom på Amstel og frappé, før vi slappet av og døste inn i hver vår bok på verandaen. Ja, og en Amstel til da... Middagen i kveld ble inntatt på tavernaen på ”bystranda”. Nydelig moussaka til meg, men ikke fullt så god kylling til Laila. Men pytt... Vi skyller ned med godt iskaldt rødvin og rusler opp til Louie en tur.
|
Tirsdag 22. juli Jeg våkner med skikkelig øreverk, som tiltar under frokosten på verandaen. Vi gikk til legekontoret som ligger bak Kalimia. Dette var rart, for de skulle ikke ha noe for selve konsultasjonen, som jeg ventet bare ti minutter på, fordi øyene var ”gebyrfri sone” hva legebesøk angikk. Imidlertid betalte jeg halvannen Euro for øredråpene da... Og hva hadde skjedd? Jo innimellom ved bading/snorkling med hodet under vann, kan en viss type bakterie sette seg i øregangen. Så da var det bare å begynne å dryppe seg da... Tre ganger om dagen, men da blir jeg i alle fall bedre! Uansett, på grunn av dette rakk vi ikke badebåten i dag, så vi gikk til Finikas og la oss på noen klipper like før selve stranden. Det blåser veldig i dag! Før middag, spiller vi kort på verandaen og tar et glass. Vi går opp til Fanari i håp om å få gyros i dag... Og det ble det! Reddet. Så tusler vi opp til Louie og skravler utover natten. Henter oss et par øl på Skolio ved siden av, og prater såvidt med Nena som driver Skolio sammen med mannen sin. |
|
|
Vi inntok frokost på balkongen i dag og, og tar 12-båten til Pori. –Vi har nesten gitt opp å klare 10-båten... Vi legger oss på stranden på Pori, og beslutter i løpet av dagen at vi skal gå rundt øya på baksiden. Det har vi jo ikke gjort før, og dessuten blåser det såpass at det ikke blir for varmt. –Men det er mye ”stikkebusker” her, som gjør turen vanskelig og krøkkete. Det er FRYKTELIG mye søppel her, og det er alt annet enn et pent syn. Så var det altså rett som noen av innbyggerne sa, nemlig at søppelet blir hevet til dit hverken lokalbefolkning eller turister drar, eller langt mere ser til. Dette var så ille, at vi ikke anbefaler å ødelegge den ”Koufunissiske” idyllen ved å gå turen, ei heller vil vi vise bilde av det. Når vi da endelig kommer hjem, tar Laila seg en dusj og slapper av på rommet, mens jeg setter meg på kafeen ved siden av Sofia (To Kymi) og tar en frappé og en Amstel. Etterpå gikk vi opp i ”byen” og kjøpte biletter til Skopelitis’en på fredag. Alltid en vemodig tur, fordi vi vet ferien nærmer seg slutten ved å ha kjøpt disse billettene. Vi hadde kjøpt inn ferske baguetter med tilbehør, som ble inntatt på balkongen i kveld sammen med godt, kaldt, rødt vin. |
Torsdag 24. juli Vi startet dagen som vanlig med frokost på verandaen, etterfulgt av kaffe på To Kymo. Det ble heller ikke i dag noe badebåt før klokka 12. Dette er vår aller siste dag på Koufunissi denne gangen, og det er like vemodig som alle gangene før. I dag blåser det mindre, noe som betyr at det ikke er oversvømt på klippene ”våre” på nedsiden av ”platået” bortenfor stranden. Her er det herlig å være helt alene i hele verden! Vi tar også i dag fire-båten tilbake for å ha litt god tid. Vi stikker innom Nikitas igjen for både frappè og Amstel. –Garantert at den mannen vet hva vi skal ha når vi kommer neste gang, bare ved å se på oss! Jeg spurte Nikita om han hadde et ½-liters ølglass med Amstel-Logo å selge. Det resulterte i at jeg fikk en original seks-pakk 0,25 Amstel-glass han hadde så mange av. Så nå har jeg glassene hele året i alle fall. Deretter MÅ vi (også dette i tradisjonen tro) ta et siste bad i Hellas’ klareste og flotteste vann. Vi svømmer og koser oss litt fra bystranda. Deretter tar Laila en avslappende time på senga, mens jeg (alltid siste dagen) blir godt kjent med naboene, som er Italienske og vært ute en vinternatt før. Vi avslutter med middag hos Stella og Anna på To Rementzo. Det blir så tradisjonelt det går an: Tzatziki, gresk salat og souvlaki. Som vanlig på denne årstiden hvor det kryr av folk på denne lille øya, skulle Louie ut med noen venner, så det ble til at vi sa hadet til han og tok oss et glass borte hos Nora og mannen på Skolio. Sofia hadde handlet gave til oss igjen. To nye glass til samlingen vår hun begynte på i fjor. Alltid koselig med gave fra Sofia. Hun er nok verdens aller aller beste vertinne å bo hos. Så avslutter vi litt vemodig, men dog, ute på verandaen og trekker litt frisk, gresk nattluft fra Koufunissi for siste gang i år. |
|
|
|
Jeg stikker opp tidlig til bakeren og kjøper ”lunsjbaguett” vi tar på verandaen før vi sjekker at alt er pakket og klart. Sofia får gave av oss også: En bok på engelsk om Norge. Så betaler vi for rommet, og tar en siste kaffe på To Kymo før Skopelitis’en skal frakte oss den vemodige sjøveien tilbake til Santorini. Båten kommer ti minutter forsinket, 0940. Ved ankomst Iraklia, er Martha der og vinker til oss atter en gang... Vi rekker deretter akkurat BlueStar fra Naxos til Santorini. Vi spiste en skikkelig Fedonriktig junk-lunsj på ferja, og da vi ankommer den stappede havnen på Santorini, står Stavros der og venter på oss. På veien opp til Villa Anemomilos, blir vi sittende å diskutere litt på gresk og litt på engelsk om vin. Da får vi vite at Stavros tråkker vin fra egen vingård hvert år selv. ”With my own dirty feet” som han sa. Vi blir nysgjerrige, og da vi er vel fremme, henter han en flaske han gir oss og sier at det bare er å smake... Vi setter den i kjøleskapet enn så lenge, og tar en dukkert etter lang reise i mini-poolen. Deretter rusler vi ned til Thira for å handle sigaretter, vin, en ny tursekk og annet. Vi slappet av med en banansplit i solnedgangen fra calderaen før vi gikk for å pakke og ta en dusj. Vi hadde lenge bestemt at vi skulle avslutte med en pizza på den italienske restauranten i Firostephani, men vi ble stående og vente i en evighet og fikk så dårlig service, at vi gikk videre. Vi fant imidlertid en skikkelig koselig og rolig taverna langs gangveien ned mot Thira. The Flame hadde meget god service (eieren snakket fem språk flytende) og god mat. Etter denne lange dagen var det deilig å sove...
|
|
Opp tidlig igjen.... Litt før åtte for å rekke alt. Vi pakker alt ferdig og tar en dusj før vi går opp til calderaen i Firostephani for nok en sinnsykt dyr, men likefult ”unforgettable breakfast”. Det er rart med hva en tillegger seg som tradisjon etter flere turer til samme sted. Denne frokosten er herved også å se på som en god tradisjon. Her får man en nydelig yoghurt med frukt, honning og nøtter, samt ferskpresset juice av appelsin, banan eller annen frukt + kaffe for ca. 28€. Ikke billig, men man har jo ikke ferie hver dag! Etter en uforglemmelig frokost, bærer det ned til Villa Anemomilos for å betale rommet (som koster hele 60€ per døgn nå i høysesongen). Så kjører Stavros oss til flyplassen. Vi pleier forresten å betale Stavros ca. fem Euro som driks for hver tur han frakter eller henter oss. Vi ankommer flyplassen kl. 1050, og det er tidlig, for her er et ingen antydning til kø eller stressede nordmenn på chartertur. Så går vi opp til kafeen ovenfor terminalen og tar en siste frappé på Gresk jord denne gang. Og en Amstel da... Vi var tilbake på flyplassen rundt halv elleve. Allerede klokka tolv ble vi ropt opp til gate’n.
Vi er dermed ubønnhørlig ved veis ende atter en gang. |
