Øyloffing i Hellas 1998.

Sommeren 1998 dro vi på to ukers øyloffing i øygruppen Kykladene i Hellas. Vi fløy med Ving til Santorini, dro derfra til den lille øya Koufinissi, så til Naxos, videre til Anti Paros og Paros og så tilbake til Santorini igjen hvor vi tok fly hjem.

Grovskissert reiserute.
 
Dag 1, mandag 13. juli
 
Flyet gikk ca. 1 1/2 time forsinket fra Gardermoen, kl. 19.40, og vi ankom Santorini ca. kl. 00.30. Siden vi ankom Santorini så sent, hadde vi på forhånd (pr. internet) bestilt hotellrom på Hotel Nissos Thira i Thira by og taxi fra flyplassen. Det var ikke det billigste rommet vi kunne fått, men det var OK, spesielt bra var det at det var air condition på rommene. Etter å ha sjekket inn, tok vi oss noen øl på en bar i nærheten før vi tok kvelden.
 
 
 
Dag 2, tirsdag 14. juli
 
Vi sov lenge, spiste frokost på en cafe og tusla siden rundt i byen. Thira by ligger på klippekanten,
ca. 300 meter nesten rett opp fra havet. Her på klippekanten kan du sitte og nyte den helt utrolig fantastiske utsikten på en av de mange restaurantene eller barene. Selv om det er mye turister her, har øya forstatt mye av det vi nordmenn forbinder med det genuint greske, det som vi ser på bilder og postkort fra Hellas. Santorini er postkortets øy, en stor del av alle greske postkort blir tatt her på Santorini, eller Thira, som øya heter offisielt. Utpå dagen tok vi buss til Kamaristranda på østkysten der vi stekte oss noen timer i heten. Om kvelden spiste vi middag på en av de mange uterestaurantene med utsikt over havet.
 
 
 
 
            Thira by, Santorini.
 
Dag 3, onsdag 15. juli
 
I dag skulle vi egentlig reist til den lille øya Schinoussa, men det gikk ingen båt før dagen etter.
- Derfor tok vi bussen til Perovolos-stranda, like ved Perissa. Kvelden tilbragte vi i byen Oia, kjent for sine vakre solnedganger og utrolige utsikt. Oia (uttales Ia) ligger på nordspissen av øya og er mindre enn Thira - og forstatt roligere (selv om det begynner å bli mye turister også her). Vi satte oss på plass for å nyte solnedgangen, men det var nok ikke den solnedgangen som har tatt pusten fra flest. Vi koste oss likevel med middag på en terasserestaurant med utsikt over byen og havet.
 
Solnedgang i Oia
 
 
Dag 4, torsdag 16. juli
 
Vi tok buss til havna kl. 11.00, og etter en times forsinkelse forlot vi Santorini og satte kursen mot nord.
Før vi gikk om bord, fikk vi vite at båten ikke gikk til Schinoussa pga. vinden. Vi hadde valget mellom å få tilbake pengene eller dra til Koufinissi og ta en fiskebåt derfra. Vi gjorde det siste, bortsett fra at fiskebåtskipperen skulle ha 10.000,- drakmer for å frakte oss over (ca. NOK 250,-), så vi ble på Koufinissi. - Noe vi slett ikke angret ett sekund på. Nærmere paradis kan man vel ikke komme!!!
 
Et par- tre "romraggere" møtte oss på havna, men vi valgte å finne et sted på egen hånd. Vi leide oss inn på hotellet ved stranda i "byen". Romprisene på Koufinissi ligger noe over de andre øyene, men det er verdt det! Det første vi gjorde, var å ta et forfriskende bad rett utenfor hotellet. Krystallklart, turkist vann, fiskebåter i sterke, flotte farger, hvitkalkede hus med blå dører og karmer,... Bedre kan man neppe få det. Etterpå tuslet vi en liten tur rundt i byen, spiste nydelige baguetter til lunsj og senere middag inne i byen.
 
 
Øyvind på havna i Santorini
 
Øyvind på havnecafeen på Koufinissi
 
Koufinissi er "medlem" i øygruppa Small Cyclades og er som de andre øyene i øygruppa liten, ca. 300 innbyggere og alle bor i eller rundt byen ved havna. Det tar bare noen få timer å gå rundt hele øya. Innbyggerne her er fiskere, men flere og flere oppdager turismen som levebrød. Biler finnes det lite av, da eneste veien går fra havna og til et campinganlegg ca. 15 min. unna. Det er mye rom på denne lille øya, men i høysesongen kan det være vanskelig å finne noe. Prisene er også noe høyere enn på de andre øyene. Buss, taxi, moped og (mini)bank er ukjente ting på øya (det finnes et postkontor som veksler, dette er åpent noen timer hver dag), og nattelivet er meget begrenset. Her sitter man rett og slett og nyter livet på en av restaurantene (det er faktisk flere hvis man leter litt) og avslutter kanskje med en drink på en bar - og da ønsker man seg ikke noe mer!
 
Dag 5, fredag 17. juli
 
Etter en god frokost på hotellet, tok vi en fototur opp i byen. Vi bestilte samtidig båtbilletter til Naxos dagen etter på det lokale reisebyrået. Det lønner seg forresten å beregne god tid på reisen hvis man skal rekke et fly, for er det for mye vind, går ikke båtene inn til Koufinissi.
           
På sightseeing i Koufinissi by
 
Senere gikk vi ca. en time østover langs øya for å finne et fint sted - og gjett om vi fant!!! Bildene fra Poristranden taler vel for seg selv.... Hit er det en fin spasertur, men det går også badebåt til/ fra havna hver dag.
 
     
Venstre: Stranda med hotellet og byen i bakgrunnen.
Høyre: Laila ved en av de mange fargerike fiskebåtene
 
Paradis?...
 
Etter å ha solt oss og badet noen timer på Poristranden, gikk vi "hjemover" igjen. På veien stoppet vi på strandtavernaen ved Finikas (campingplassen) for å spise lunsj i strandkanten. Vi fikk deilig tsatsiki og gresk salat. Vel tilbake på hotellet etter en fin trimtur, slappet vi av med en drink på uterestauranten på hotellet. Denne kvelden spiste vi nydelig pizza på Fanari, en koselig uterestaurant ovenfor havna. Kvelden ble avsluttet på barterrassen ved hotellet.
 
Dag 6, lørdag 18. juli
 
Vi skulle nok gjerne vært her lenger, men meningen var jo at vi skulle besøke flere øyer. Vi betalte 22.000 drakmer for to netter, i Santorini betalte vi omtrent det samme (men på Koufinissi var det ikke aircondition og minikjøkken på rommet). Båten til Naxos gikk en halv time for sent, ca. kl. 8.00, og vi ankom Naxos ca. kl. 11.00 etter å ha vært innom Schinoussa og Iraklia så vidt. - For et antiklimaks! Storbyen på Naxos med "hundrevis" av "romraggere", ståk og mas.... Massevis av butikker, cafeer og restauranter, biler og mopeder - og folk!!

Naxos er den største - og kanskje frodigste? - øya i Kykladene med ca. 18.000 innbyggere. Øya bærer preg av å huse mange turister hvert år, men den har likevel sin sjarme. Ved innseilinga til Naxos by ser man Portara, en høy portal som stammer fra et tempel som ble påbegynt for ca. 2.500 år siden. Festningen Kastro ovenfor byen - med alle smug og trange gater - er også verd å få med seg.

Naxos by
 
Det er forholdsvis lett å finne rom på Naxos og prisene er brukbare. Vi ble med en dame for å se på et rom inne i byen. 9000 drakmer betalte vi pr. natt. Her var det primus og felles kjøleskap på gangen, og vi delte en stor terasse med et rom til. Varmtvannet kom og gikk som det ville og vi lengtet nok litt tilbake til Koufinissi.... Vi dro for å utforske stranda - en overfylt charterstrand med solsenger og parasoller tett i tett - og sololjen lå som en dis utover det hele. Vi badet litt, slappet av, spiste is og skrev kort. Om kvelden spiste vi italiensk nede ved havna og avsluttet med en drink på en bar litt lenger oppe. Nattelivet på Naxos kan man i hvert fall ikke klage på!
 
Dag 6, søndag 19. juli

Vi spiste ferske croissanter til frokost før vi gikk på stranda. Denne dagen la vi oss litt lenger bort, leide parasoll og solsenger og hadde det herlig. Om kvelden shoppa vi litt klær, kort, bøker, etc. før vi fant fram til Picasso, en helt fantastisk mexicansk restaurant (med svensk kokk og servitør) (gå ikke glipp av maten her!!!).

Mexicansk middag på Picasso.
 
Dag 7, mandag 20. juli
 
Vi hadde vel egentlig tenkt å bli på Naxos et par dager til, men det fristet ikke så mye, så da dro vi videre mot Paros og Anti Paros. Vi var framme i Parikia (hovedstaden på Paros og Hellas' nest mest trafikerte havn etter Pireus) ca. kl. 12.00. Pga. vinden gikk ikke passasjerbåtene fra Parikia til Anti Paros, så vi måtte ta buss til Punda hvor det går bilferger hver halve time over til Anti Paros. Bussen var 40 min. forsinket, så vi var ikke på Anti Paros før nærmere kl. 15.00 (fergen tar 10- 15 minutter).
 
Anti Paros med havnen til venstre og byen bak, hotellet vårt helt til høyre i bildet.
 
Anti Paros er en liten øy, litt over en mil lang og her bor det ca. 1000 fastboende. Her finnes post og reisebyråer som veksler penger, men skal du ha ut penger, må du over til Paros. Vi klarte å stå imot alle "romraggerne" på havna (de hadde forrsten fulgt oss helt fra havna i Parikia) og dro i stedet for å spise lunsj og slappe av litt på en cafe nede ved havna. Etterpå fikk vi sette sekkene i cafeen og vi dro på leting etter et bra og rimelig rom. Det er nok av rom på Anti Paros og prisene her er mye lavere enn de andre stedene, men etter å ha sett en del rom, fant vi Kouros Village med svømmebasseng (og svensk vertinne) og flott rom. Prisen ble i overkant av hva vi hadde tenkt - 10.000 drakmer pr. natt. Vi kunne nok funnet et helt OK rom for 5- 8000, men det var likevel bedre pris enn på Santorini og Koufinissa. Rommet var utstyrt med tekjøkken, takvifte, balkong mot bassenget og havutsikt. God plass var det også. Og selv om gulvet var noe skittent (dette ble noe forbedret da vi bemerket det), var det et helt supert sted å være over flere dager.
 
Øyvind på balkongen med utsikt over bassenget og havet.

Vi tok et bad i bassenget og Øyvind fikk lest ut boken sin. Etter en dusj dro vi inn til byen og vi fant en koselig bakgårdsrestaurant hvor vi spiste middag. Dette er en forholdsvis rolig øy, fin for barnefamilier, men det finnes flere diskoteker og barer, og det er mye liv i gatene ut i de små timer.

På bakgårdsrestaurant.

Dag 8, tirsdag 21. juli

Laila tok et bad i bassenget før Øyvind kom seg opp, så gikk vi for å handle frokost som vi spiste på rommet. Etterpå dro vi for å finne en strand. Rett på østsiden av havna lå det en flott strand, bare synd at det blåste så fælt - sand over alt. Til slutt fant vi ut at det var bedre å dra tilbake til hotellet og legge seg ved bassengkanten. Lite hyggelig restaurantopplevelse denne kvelden på Olympic Flame i hovedgaten. Øyvind bestilte biff, men fikk fårekjøtt. Da vi bemerket dette, kom de med en ny porsjon, også dette var fårekjøtt. Vi klagde igjen, men servitøren påsto hardnakket at jo, dette var biff! Nå var også Lailas tortellini blitt kald av ventingen. Vi gav opp, ba om regningen (og tror du ikke at de turte å ta betalt for alt sammen?!), betalte og gikk. Vi fant en annen OK restaurant, men Laila hadde mistet all matlyst. Vi fikk senere vite at Olympic Flame hadde et dårlig rykte på seg blant de greske og at dette var en typisk "turistrestaurant". - Ligg unda Olympic Flame!!! Etterpå gikk vi nedover mot havna igjen og satte oss på Rómvi, cafeen "vår", en stund.

På stamcafeen Rómvi nede ved havna.
 
Dag 9, onsdag 22. juli
 
I dag orket vi ikke mer vind og sand, så vi la oss ved bassenget og ble der det meste av dagen, avbrutt av lunsj på balkongen i 16- tida. På kvelden spiste vi på O Spiros ved havna etter anbefaling fra et hyggelig norskt par vi møtte kvelden før. Her var det OK mat.

Dag 10, torsdag 23. juli

I dag leide vi oss moped og farta nedover øya. Vi var innom dryppstensgrotten midt på øya. Denne er ca. 70 meter dyp og inneholder stalakitter. Dette var en spesiell opplvelse, selv om gruven dessverre er noe ødelagt pga. "plyndring". Vi dro så nedover til sørspissen (Agios Georgios) og fant en liten strand helt for oss selv hvor vi tilbragte resten av dagen.
 
     
På sørspissen av Anti Paros.
 
Denne kvelden spiste vi på Pavlos (opp hovedgaten fra havna og til venstre, inn en liten gate, et stykke opp). Her var det nydelig mat, men med nordmenn på alle nabobordene, ble noe av stemningen ødelagt, syntes da vi...
 
Dag 11, fredag 24. juli
 
I dag hadde vi en dag å feire, og Øyvind overrasket med frappe (kald kaffe med melk som alle i Hellas drikker) og honningmelon på døra til frokost. Etterpå dro vi med mopeden over til Paros og kjørte Paros rundt. Paros har rundt 9.000 innbyggere. Her er det stort sett lett å få rom (det kan være vanskelig i høysesong) og pga. alt utvalget er prisene forholdsvis lave. Her finnes flere banker, minibanker, postkontorer og reisebyråer. Vi var innom Pisso Livadi hvor Laila hadde vært tidligere, og litt lengre nord fant vi en nesten øde, lang sandstrand hvor vi slappet av en stund. Videre dro vi til Naoussa der vi spiste lunsj nede ved havna. Naoussa ligger ca. 1 mil fra Parikia og er en roligere by med i underkant av 2.000 innbyggere. Her er masse trange , koselige gater, et livlig torg og en travel og hyggelig havn. Biler er forbudt inne i byen.
 
 
Havnen i Naoussa.
Etterpå fortsatte vi vider rundt øya. Vi var så vidt innom Parikia. Byen er delt i to med den nye delen til venstre for havnen og gamlebyen til høyre. I den gamle bydelen er bil- og mopedkjøring forbudt og det finnes mange trange smug med koselige tak- og fortausrestauranter, små souvernirbutikker, masse turister, osv.. Vi dro videre tilbake til Anti Paros etter en kort stopp her. Vi brukte totalt ca. 5- 6 timer på hele turen. Slitne og varme etter turen, var det godt med et bad i bassenget og en liten høneblund. På kvelden spiste vi middag på restauranten på hotellet, noe som var meget vellykket. Vi avsluttet med hvitvin og kortspill på balkongen.
 
Dag 12, lørdag 25. juli
 
Øyvind dro for å levere mopeden før kl. 10.00, så spiste vi frokost før vi flyttet til et annet rom . Rommet vi hadde var nemlig opptatt siste døgnet. - Men det gjorde ingen ting, for vi fikk en større og flottere leilighet denne gangen. Vi tilbragte dagen ved bassenget, spiste mexicansk lunsj på hotellet. Vi spiste middag her denne kvelden også. Kvelden endte på Rómvi (som vanlig).
 
Dag 13, søndag 26. juli
 
Det var avreisedag. Etter frokost og pakking og en frappe på Rómvi, tok vi båten til Parikia. En halv time forsinket gikk den store fergen fra Parikia med retning Santorini.
 
     
Venstre: Avreise fra Anti Paros.
Høyre: På fergen fra Paros. Santorini i bakgrunnen.
 
Etter tre timer var vi framme. Vi hadde bestilt rom på samme hotellet som forrige gang, noe vi angret litt på. Eneste bra her var air condition, noe vi hadde klart oss greit uten i nesten to uker. Og prisen, den hadde gått opp fra 12.000 til 17.000 drakmer pr. natt. Altfor dyrt, selv om det nå var høysessong. På kvelden gikk vi og kikket i butikker før vi spiste på en restaurant som heter "To Kaviba" (eller noe lignende). Grusom mat, tørt kjøtt, gresk salat med dvasne tomater og uten fetaost. - Og så dyrt som alt var blitt på Santorini siden sist! (Det lønner seg virkelig å reise litt utenom høysesongen (medio juli - medio august)). Vi betalte i overkant av 9.000 drakmer. Etterpå fant vi en koselig bar - Chroma - hvor vi virkelig koste oss.
 
      
På bytur i Thira by, Santorini.
Dag 14, mandag 27. juli
 
Vi måtte ut av rommet til kl. 12.00, ellers måtte vi betale 10.000 drakmer ekstra, så etter frokost satt vi sekkene i resepsjonen, betalte og dro på stranda Perovolos. Fryktelig varmt denne dagen, så vi var glade for at vi dro så tidlig på ferie som vi gjorde - både pga. varmen og pga. prisøkningen. (Neste gang vi skal til Santorini, skal vi prøve å finne et hotell med svømmebasseng utenfor Thira. Bor du i Thira eller Oia, må du ta buss eller kjøre bil/ moped for å komme deg på stranda. Vi kjørt gjennom en koselig liten by på en høyde da vi dro på stranden, vi klarer bare ikke å huske hva den heter...). Etter en varm stund på stranda (Laila lå stort sett i skyggen og svettet...), spiste vi crepes på en strandcafe før vi dro på leting etter et sted å dusje.
Hot!!!
 
Ingen visste om noen offentlige dusjer på hele øya, så vi gikk fra hotell til hotell og spurte. Det var ikke mye hjelp å få, men til slutt traff vi på en meget hyggelig dame på "Perissa Hotel No 2" et lite stykke bak stranda. Vi fikk låne håndklær og dusje gratis mot at vi skulle anbefale stedet til kjente, noe vi absolutt gjør! Det var godt å få av seg saltvannet, men etter bussturen tilbake til Thira, var vi like svette igjen! Siste kvelden måtte vi jo handle litt, og Laila gikk "amok" i en interiørforretning før vi dro ut for å spise. Vi fant en meget bra restaurant, Sphinx.
 
Thira by night.
 
Øyvind ringte hjem for å høre om flyet var i rute, men (bombe!?) det var det selvfølgelig ikke. (Men nå er det vel ingen som påstår at vi etter en del reiser har noe spesielt godt forhold til Premiair...). - To timer forsinket fra Gardermoen. Så vi satte oss like godt på Chroma og tok noen pils, vi. Kl. 01.30 tok vi taxi ut til flyplassen. Det viste seg at flyplassen var stengt! Vi fikk streng beskjed om at vi skulle ha vært der to timer før, enda vi da hadde måttet sitte inne i en trang ventehall sammen med alle de andre som skulle med flyet i to timer i stedet! Vi kom så vidt med, men vi måtte ta med all bagasjen ut til flytrappen. Etter en lang, trøtt og masete hjemreise, landet vi på Gardermoen ca. kl. 05.45 tirsdag morgen.

 Vil du lese mer om øyloffing i Hellas, går du som oss, til KALIMERA!